Videre demonteringer av skandekk

Siste uke har vi hatt 4-5 mann på Grytøy. Tømmerkonstruksjonen i hekken er under oppbygging, og dårlige deler av skandekk under ståloverbygget skiftes ut. Det fordrer at vi må fjerne deler av stålet for å komme til.

Per Olav forbereder rorhylsetømmeret og grovhugger hylsehullet før montering.

Her er tømmeret i ferd med å felle på plass.

Skandekket under stålet er dårlig i et parti fra hoveddekket og akterover på babord side. Vi skifter hele planken fra lask til lask.

For å kunne fjerne planken må skandekksboltene ut og den nærmeste dekksplanken må ofres.

Boltene ble for tunge å trekke, og slås innover og kappes etterhvert.

De berørte delene går under dusjen. Den skal allikevel bort. Her var det postkontor da Grytøy var i drift, og det skal gjenskapes.

Vi må også fjerne kledningen mot stålsidene i salongen. Her var det fuktig etter lekkasjene fra båtdekket. Kledningen består av finerplater limt mot rupaneler. Det svarte vi ser er isolasjonsmaterialet. Det ser ut som matter av kork. Der det har vært mye fukt har de gått i oppløsning. Det er noe rusttæring på stålplatene og flensen mot dekk. Denne ser også ut til å være felt ned i skandekket.

Stålrekka er demontert. Her på hjørnet er det et utsatt punkt på grunn av avrenninga fra dekket, og skandekket var dårlig her.

Lenning og rekkestøtter fjernes.

Også på akterdekket er det store demonteringer. Skandekksboltene går fra den øverste hudplanken gjennom skandekket og hakaplanken som på Grytøy også fungerer som drivreim. Når boltene skal demonteres/monteres går det utover dekksplankene, selv om de er helt i orden.

Her er innerstevnet og de aktre kantspantene fjernet. Selve stevnet berger vi med noen reparasjoner.

Kazik tar hånd om stålarbeidene. Her demonteres siste del av rorakslingen.

Her ligger stussen til Grytøy.

Ivar feller inn frisk ved i akterstevnet.

Demonteringer i nedre salong

Ferien er snart over og vi påbegynner arbeidene ombord i Grytøy igjen for fullt når alle mann er på plass. Foreløpig er det utvidelse av overdekningen som skal sluttføres. Fram mot ferien ble det revet noe mer hudplank og gjort undersøkelser av konstruksjon og innfestinger av skandekk og overbygg. Vi har også demontert de innredningene som er uoriginale i den nedre salongen.

Den opprinnelige nedre salongen var avdelt med skott og bygget om til lugarer. Ved demontering av skottet dukket opprinnelige søyler fram.

Her er skottet demontert og riving av uoriginale køysider påbegynt. Panelkledningen er heller ikke den originale.

Der skottet stod ser vi opprinnelig fargesetting på bjelkene.

På dørken dukker spor etter benker og bordsøyle opp. Vi ser tydelig slitasjen etter føtter under bordet.

I skutesiden dukker åpningene opp til ventilene som opprinnelig var montert ved levering av fartøyet. Disse lå omtrent rett over vannlinja, og trolig kom det på et tidspunkt pålegg om å legge plank i skroget der ventilene var plassert. Vi ser også de opprinnelige platekledningene med en slags sjablongdekor.

Den øvre hudplanken, skandekksplanken, var i svært dårlig forfatning. Den er demontert for å avdekke tilstand på spantetoppene.

På utsiden av overbygget ligger en fyllplank, eller dollbord. Her har det vært store lekkasjer som har vært forsøkt utbedret med et nytt bord over det gamle samt skandekksplanken.

Innenfor dollbordet ligger en kraftig hakaplank. Det er enkelte råteskader, men vi tror vi skal kunne utbedre disse uten å måtte skifte hele planken. Som vi ser følger ståloverbygget natet og dette er boltet i hakaplanken. På tross av det vi må anta har vært langvarige lekkasjer, er tilstanden på spantetoppene stort sett veldig bra.

Det er boret hull ca 25 cm ned i hver spantetopp, som trolig er fylt med impregnerende oljer under byggeperioden. Dette er nok årsake til at spantene har holdt seg såpass bra. De leverte kvalitet fra Vaagland Båtbyggeri.

I tillegg fant vi saltklumper mellom enkelte spant. Salt er som kjent god sort for treverk i fuktige omgivelser.

Akterstevnen har et mindre råteangrep i toppen.

Her ser vi hakaplanken innvendig. Den er felt ned i bjelkene og fungerer som drivreim. Det går 16 mm bolter fra hakaplanken og ut i skandekksplanken. Vi ser også innfestingene til ståloverbygget.

Her utvider Ivar stillaset. Grytøy er såpass butt i hekken at vi trenger mere plass når vi skal starte oppbording i hekken. Hudplanken vil stå nesten 90 grader ut fra stevnet når vi skal feste den.

Dette gir oss også god plass til arbeidsbenk på stillaset under overdekninga. Innfestingene til den opprinnelige fenderlista, var ypperlig å feste rammeverket til skråtaket.

Arbeidene er gjenopptatt

Etter at andre prosjekt nærmer seg ferdigstillelse kan vi nå sette inn mannskaper på Grytøy igjen. Vi har også tatt inn en ekstern båtbygger fra Midtnorsk Trebåtverksted noen uker for å hjelpe på framdriften. I løpet av våren har vi fått utført asbestsanering i akterskipet og overdekket fartøyet. Det er utskiftninger av tømmer og hud i akterskipet som er prioritert. Underveis vil vi forhåpentlig få vi indikasjoner på skadeomfang i bla kjøl og andre konstruksjoner som vil bestemme videre framdrift.

Overdekning bygges på fordekket.
 

Zoltan demonterer daviter på livbåtdekket før overdekningen kan påbegynnes.
 

Så var dekksområdene på fartøyet ferdig overdekket. Overdekning av stillasene gjenstår.

Nå har vi et separat tak over båtdekket som kan stå på fartøyet, om det skulle vise seg nødvendig å sjøsette før dekket er skiftet.

I mars hadde vi firmaet Polygon ombord for asbestsanering av akteskipet.

Rorhylsetømmeret var sterkt angrepet av pælemakk. Her er deler av akterdekket demontert for å få tilgang til å rive tømmeret.
 

Rorhylsetømmeret er fjernet. Det bestod av 2 deler med dimensjon på tilsammen  10 x 11 tommer. Det var trangt å komme til aktenfor tankene i akterpeaken. Tømrene var solid innfestet alle veier med bolter og spiker.

Riving av huden fortsetter på styrbord side.  Her er en plank under riving som viste seg å ha kun et par mark-kanaler. Ellers er den krute god og et slit å rive. Her forener Håvard og Per Olav krefter. Mindre angrep kan tolereres, men det kan være en utfordring å se omfanget av markangrepene før man begynner å rive. Kjølplanken som er revet hadde ingen angrep. Men det gir anledning til å rense opp vågriss i bunnstokkene. Det var også endel opptærte spiker i denne planken.

Også på babord viste denne planken seg å være i fullgod stand.

Oppstart

De fysiske arbeidene på Grytøy startet opp mot slutten av januar 2014. Fra slippsettet i november har venneforeninga klargjort og ryddet fartøyet. Paralellt har det vært utført dokumentasjon av skrog og innredninger, og det er utarbeidet et foreløpig kostnadsoverslag og restaureringsplan. Enda gjenstår det mye arbeid med å skaffe fullstendig oversikt på skadeomfang og dokumentasjon av tidligere innredninger og arrangementer.

Grytøy står trygt planta på slippen. Stillasarbeidene er igang. Det grå belegget på skutesidene sr sprøytet på for å få en tydelig tekstur i forbindelse med fotogrammetri-dokumentasjon.

Vi har valgt å konsentrere oss om akterskipet i første omgang. Her vet vi at det er et omfattende pælemakkangrep i rorhylsetømmeret. Første jobben blir å demontere ror og roraksel.

Rengjøring for å finne sveisepunkter i flensen.

Rorakselen går gjennom akterdekket og opp på båtdekket. Her er nedre del demontert. Tidligere var det 2 toalett her på hekken, og vi ser hullene for gjennomføring av avløp i dekket.

Rorakselen er kommet ned. Den er sterkt tært og blir trolig underkjent.

Her synes tydelig pælemakkangrepet i rorhylsetømmeret. Teredo Navalis er en glupsk art som tar godt for seg i ubeskyttet treverk.

Den gamle ishuden fjernes. Etter opplysningene vi har fått er denne montert etter driftsperioden i Harstad/Kvæfjord.

Fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad står for dokumentasjon av fartøyet innvendig og utvendig ved hjelp av fotogrammetri.

Forsvarets amfibiesenter i Hellarbogen var behjelpelig med å demontere den gamle stålmasta. Tilbakeføringstidspunkt er satt til 1972, og da var fortsatt den opprinnelige tremasta ombord.

I forbindelse med arbeidene ved rorhylsetømmeret er det demontert noen lengder med hudplank på begge sider.

Tilstanden med tanke på pælemakken var ikke bedre enn fryktet. Det ser ut som makken holder seg i planken den går inn i. Det kan se ut som at den ikke krysser gjennom natene til tilstøtende planker.

Det er påvist asbest i deler av fartøyet, så arbeidene er midlertidig stoppet til vi får sanert de aktuelle områdene. I første omgang blir det utført sanering i akterpeaken så vi kan fortsette med arbeidene på hekken.

Det ligger også asbest bak de brannhemmende platene som hele maskinrommet er kledd med.