mandag 8. oktober 2018

Rekonstruksjon av rigg.

OBS: Dette blogginnlegget vil oppdateres etter hvert som nye opplysninger kommer inn. Riggen skal ikke lages før i 2019, og det er fortsatt endel forhold som må avklares med tanke på sertifisering. Planlegging/prosjektering vil foregå, og fortløpende beslutninger vil loggføres her. Ulike samarbeidspartnere som SDIR, RA, Polarconsult og venneforeninga, skal også rådføres ang. riggens endelige utførelse.

Når M/S Grytøy kom til Gratangen hadde den en relativt moderne stålrigg. Venneforeninga og Riksantikvaren har blitt enige om at fartøyet skal tilbakeføres til slik det så ut i 1972. På den tiden hadde hun fortsatt den originale treriggen.
M/S Grytøy slik den så ut når den kom til Gratangen.
M/S Grytøy omtrent slik den så ut i 1972. Bilde: Tore Ruud.
Den originale riggen skal altså rekonstrueres. Vi har så langt ikke funnet dokumentasjon på den opprinnelige riggens faktiske dimensjoner, og må derfor forsøke å finne dette ut fra bildematerialet vi har.
Den gamle riggen var sertifisert for løft inntil 1 tonn. Bilde (croppet): Tore Ruud
Det første vi har forsøkt å ta rede på er rundholtenes lengde. Dette kan gjøres ved å estimere lengder vha. forholdstall. La oss si at vi vet at fartøyets lengde er 21,7 meter. Hvis vi da måler på bilder og finner at lastebommen er en fjerdedel (0,25) av fartøyets lengde, kan vi anta at den er omlag 5,5 meter. Denne metoden er imidlertid veldig unøyaktig og fordrer at man har bilder av fartøyet rett fra siden, videre er det vanskelig å vite om bildet man har er beskjært og hvilken linse det er tatt med. Ulike linser vil forvrenge motivet på forskjellige måter, og enkelte linser vil strekke motivet betraktelig ut mot kantene. Dersom fartøyet opprinnelig var ut mot kanten i et originalfoto som i etterkant er beskjært, vil proporsjonene ikke stemme lengre. Dette er en av mange arsaker til at vi alltid foretrekker å scanne originalbilder selv - vi kan da være sikre på at den som scannet ikke har gjort noen "artistiske" valg under scanninga.

Ved Nordnorsk Fartøyvernsenter velger vi ofte å lage 3d-modeller av restaureringsprosjektene vi arbeider med. Dette gir oss mulighet til å sammenligne objekter vi tegner mot bakgrunnsbilder. I tegneprogrammet kan vi også bestemme hvor vid vinkel 3d-modellene skal projiseres med. Dette gir oss et bedre sammenligningsgrunnlag, og ved å  bruke mange ulike bilder som bakgrunn kan vi med større sikkerhet anslå riktige lengder.

Når Grytøy ankom Gratangen hadde den to anlegg for bom på styrhuset. Det var det øvre oppe i reilinga på styrhustaket som var i bruk med den siste riggen. Anleggspunktet nede på styrhusfronten tror vi må ha vært brukt med den opprinnelige riggen - men det vises ikke på noen av de eldre bildene.
Eldre bilder med den originale riggen viser ingen anleggspunkt for lastebom.Bilde: Tore Ruud.
Etter en hel del sammenligninger og forsøk, mener vi å ha kommet rimelig nær de opprinnelige lengdene.


Riggen skal sertifiseres for løft inntil 1 tonn. Utforming må da gjøres i henhold til regelverket. På nb.no kan man finne ulike standarder som er relevante ved å søke etter "sjøteknikk". Ideelt sett burde vi hatt tilgang på standardene som gjalt da båten ble bygget, men har dessverre ikke det. Vi har samlet det vi kan finne på Nasjonalbibliotekets nettside av aktuelle standarder for riggen på M/S Grytøy:

 Følgende standarder kan ses i denne boka fra 1998:
  • NS 2608 Krefter i løpende rigg
  • NS 2609 Riggbok
  • NS 2610 Lastbommer
  • NS 2613 Ledebøyler på bom
  • NS 2619 Bøyler
  • NS 2620 Øyeplater
  • NS 2623 Bomklave
  • NS 2624 Gjerder- og preventerfeste på dekk
Følgende standarder kan ses i denne boka fra 1981:
  • NS 2663 Bomlager
  • NS 2664 Bomlager - Brakett, lager, sideplate, støtteplate, lagerplate øvre, lagerplate nedre
  • NS 2666 Bomlager - Bomnål rett
  • NS 2667 Bomlager - Låsering
  • NS 2668 Bomlager - Fotblokkfeste
  • NS 2669 Bomlager - Selvjusterende fotblokkledd
  • NS 2670 Bomgaffel
  • NS 2671 Bomgaffelbolt
  • NS 2675 Blokker for ståltau
  • NS 2676 Blokker - Opphengningsledd, rundøye
  • NS 2677 Blokker - Opphengningsledd, langøye
  • NS 2678 Blokker - Opphengningsledd, gaffel
  • NS 2679 Blokker - Hundsvott
  • NS 2680 Ståltauskive med rullelager
  • NS 2681 Ståltauskive med glidelager
  • NS 2693 Topprepfester
  • NS 2694 Topprepfester - Braketter, støtteplate, lagerplate, mellomplate tverrplate
  • NS 2695 Topprepfester - Svivellager med øre
  • NS 2696 Topprepfester - Bolter
  • NS 2697 Topprepfester - Låsepinner
  • NS 2693 Topprepfester - Underlagsskiver
  • NS 5142 Strekkskruer
  • NS 5200 Ståltau for alminnelig bruk - Orientering og terminologi
  • NS 5201 Ståltau for alminnelig bruk - Tekniske leveringsbetingelser 

 

Stående rigg. 

Med stående rigg menes her alle liner og wirer, massive stenger osv, som ikke umiddelbart hører til betjening av lastebom, og som blir værende på plass under manøvrering.
  1. 8 stk. Strekkfisker av typen gaffel i begge ender. 6 stk. til vant, og 2 stk. til stag.
  2. 6 stk. Øyeplater. Innfestinger boltet gjennom rekkestøtter og forankret i beslag på utsiden av skansekledning.
  3. 2 stk. Innfestninger for stag. Boltet gjennom forstevn.
  4. Toppstag. Lengde 7,25m. minus sjakkel og stekkfisk. Forstevn - øvre masterring. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
  5. Stag. Lengde 6,59m minus sjakkel og stekkfisk. Forstevn - gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
  6. 2 stk. Fremre vant. Lengde 6,58m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte - gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
  7. 2 stk. Midtre vant. Lengde 6,68m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte - gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
  8. 2 stk. Aktre vant. Lengde 7,78m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte - øvre masterring. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
  9. Mast. Furu. Høyde fra dekk 8,9m. Tilsynelatende høvlet i tradisjonell profil, med rett forkant. Tynnet gradvis fra like nedenfor gods og opp mot kule på topp. Beslag for innfesting av antennepisk under toppkule.
  10. Klaver for innfesting av bomlager og bomlager.
  11. Gods. Høyde fra senter av gods til dekk 6,79m. Fem øyeplater, - to på hver side til innfesting av fremre og midtre vant, ei i forkant til innfesting av stag,  Topprepfeste i akterkant.
  12. Øvre masterring. Høyde fra senter av masterring til dekk 7.79m. 4 stk øyeplater. Ei i forkant for innfesting av toppstag, ei i akterkant for feste av signat til båtsmannstol, ei på hver side for innfesting av aktre vant.

Løpende rigg.

Med løpende rigg menes her alle liner og wirer, massive stenger osv, som kan flyttes/ beveges, og umiddelbart hører til, under bruk/manøvrering.
  1. Lastewire. Lengde omlag 17m.
  2. Fotblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
  3. Lasteblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
  4. Topprepblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
  5. Topprep. Lengde omlag 8m. Ståltau, øyespleis med kauser i begge ender, kledd spleis.
  6. Topprep-ende. Lengde uviss. Kjetting. Sjaklet til topprep og øyebolt i dekk.
  7. Øyebolt for innfesting av topprep. Gjennomgående dekksbjelke.
  8. 4 stk. "Gjerder-hangerter". Lengder ikke beregnet ennå. Ståltau/wire, øyespleis med kauser i begge ender, kledd spleis.
  9. 2 stk. Gjerder-tau. Lengder ikke beregnet ennå. Tau for betjening av bomsving.
  10. Fotblokkfeste, bomlager og bomnål.
  11. 2-skivet blokk for fibertau. Svivel, rundøye.
  12. Enkeltskivet blokk for fibertau, med hundsvott. Svivel, rundøye.
  13. 4 stk. Øyeplater for innfesting av topprep, gaiere og lasteblokk. 
  14. Lastebom. Stål. Lengde 5,5m.
  15. Innfestningsbolter for gjerdere. Gjennom lenning og boltes til side av rekkestøtte.
Venneforeninga har inngått avtale med "Polarkonsult" om hjelp ved sertifiseringsspørsmål. Vi håper de kan komme med tilrådninger ang. ulike dimensjoner i riggen, samt sakkyndig prøving av lasteutstyret.

Andre detaljer


Den øvre av masterklavene for innfesting av bomlager, har påsveiste T'er for henging og belegging av tau. Legg også merke til at fotblokka er hengt opp i eget punkt. Foto (beskjært): Tore Ruud.
På strekkfiskgaflene ved de to fremste vantene var det boltet fast et flatjern med påsveiste stenger for belegging/henging av tau. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.
Samme område som forrige bilde. Foto (beskjært): Herstein Lunde.
Løsning for å holde orden på gaiere/gjerdere. Ei tidlig løsning var at gjerderne gikk gjennom en ring som var festet noen meter opp i aktre vant. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.
Løsninga på forrige bilde er her endret. Tauet som er feste et stykke oppi vantet er knytt direkte til blokka på gjerderen. Foto (beskjært): Tore Ruud.
Det kan se ut til at blokka på gjerderen har en egen bøyle for oppheng. Legg også merke til at masta har påspikret et par halvrundjern der topprepet krysser nærmest masta. På de siste fem bildene ser vi også hvor mannskapet har plassert båtshaken når den ikke var i bruk - den var tredd opp i ei løkke eller en ring et stykke opp på fremste vant SB-side. Foto (beskjært): Tore Ruud.
Kanskje det bildet som best viser profilen på den originale masta. Den er rak i forkant. På bildet vises også topprepfeste i akterkant av godset, den originale topplanterna og dekkslysene lengre ned på masta. Foto: Annbjørg Nordahl.
Dette er det eneste av bildene av den gamle riggen hvor den originale topplanterna i kobber ikke vises - braketten hvor den var montert vises imidlertid. Den samme lanterna vises også på bilder av "neste generasjon" rigg. På dette bildet har også ei mere moderne topplanterne kommet til, montert litt lengre ned på masta. Dobbelt sett topplanterner kan ha vært ei "backup-løsning". Det er mulig den originale topplanterna er nede for vedlikehold her, ettersom det er satt opp talje i øvre masterring - muligens for heising av båtsmannsstol/personell. Den opprinnelige masta var ikke utstyrt med klatretrinn. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.
Et av de bedre bidene vi har av dekkslysene på formasta. Vi skulle gjerne hatt tilgang på originalbildet for å få scannet dette på skikkelig vis.
Plassering av lamper/lanterner i riggen. Høydene er fra dekk. To generasjoner topplanterner, den øvre var sannsynligvis ombygd til strøm og fungerte som backup. Dekkslysene lengre ned på masta må lages nye, - evt. anskaffes.

mandag 24. september 2018

Innredning i salong hoveddekk - seter og seterygger.

Vi har tidligere laget denne visualiseringa av hvordan vi da så for oss at innredninga i salongen på hoveddekket har vært. Animasjonen har vært vist til informanter, som deretter har kommet med innspill.
 
Denne 3d-modellen, som ble laget ved hjelp av fotogrammetri, har gitt oss mye hjelp til rekonstruksjon av innredninga. Bildene ble tatt etter at venneforeninga hadde fjernet utstyr som åpenbart ikke var originalt. Fra modellen kan vi ta ut størrelser på livbeltekasser, setehøyder, plassering av bordføtter osv. - Vi kan finne svar på det meste vi lurer på - selv etter at alt som vises i modellen er revet og fjernet.

Etter at animasjonen var på visning har vi fjernet bordet forut på babord side. Informanter har sagt at det var hattehylle her, og mulighet for å henge fra seg yttertøy. Spor på skottet etter ei slik hylle ble også avdekket under riving.
Informanter fortalte at det var bord foran benkene akterut, og muligheter for å spise der. Vi tegnet derfor bordene inn slik vi ser i illustrasjonene ovenfor, og informantene syntes å kjenne igjen utforminga.

Denne metoden, hvor vi lager 3d-modell, og presenterer en animasjon av denne for informatene, har muligens noen svakheter. Det fine er at den egner seg godt til å friske opp minnet, og man kan stokke om på og flytte/endre objekter til informanten er fornøyd. Modellene gir også et meget anvendelig dokument som gir oss de nødvendige pekepinner på hva som må skje videre i restaureringsprosessen med tanke på rekkefølge etc. Vi er imidlertid redde for at modellene "ser for bra ut" og virker "uomtvistelige" ettersom de ser relativt ekte ut - det blir kanskje for lett for informanten å si "Ja, akkurat sånn var det".

Dersom illustrasjonene ovenfor hadde vært riktige, burde vi sett enden på bordet ved aktre sete i bildet her - det gjør vi imidlertid ikke. 
I bildet over vises ikke endene på bordene ved de aktre setene. De strakk seg altså ikke hele veien inn mot midtgangen. Dersom de hadde fulgt symmetrien i resten av salongen, kunne de vært på linje med bordene mellom sittegruppene foran. Ei slik løsning kan ha vært gjort med spikerslag i seteryggene. Det mest solide hadde nok vært om det var sveist beslag på jernsøylene for montering av bord. Spor etter slike beslag burde isåfall finnes på jernsøylene. I salongen stod det 4 søyler når båten ankom Gratangen. Noen av disse bar spor av å ha vært skåret ned og byttet på, og to av søylene som opprinnelig var i salongen ser ut til å mangle. Søyla som stod på babord side akterut i salongen ser ut til å være den opprinnelige, da den har spor etter støtte for sete mot forkant. Søyla har imidlertid ikke spor etter støtte for bord. Det kan altså se ut til at bordet ved aktre seter har vært på linje med de fremover.

Vi har deler av den opprinnelige innredninga fra den nedre salongen. Gamle bilder viser lignende løsninger oppe og nede. Vi går derfor ut fra at dimensjoner og utførelse er like. Det som imidlertid skiller innredningene, er at man i øvre salong har hatt anledning til å forankre ytre ender av setene mot stålskottene. I nedre salong har setenes rammeverk vært hele veien rundt ryggen hvor rammas ytre del har vært boltet mot spikerslag i kasse langs skutesiden. Hjørnene ved begge ender på toppen av seteryggene var her buede, og lista på de ytre hjørnene har rundet hjørnet og endt ved kassene langs skutesidene.

Studier av deler fra den opprinnelige innredninga viser at vi hadde mye rett i våre tidlige antakelser om utforming i den nedre salongen. Seteryggene har imidlertid gått helt ut til kassen og vært boltet fast i den, mens listverket på toppen har vært avsluttet mot kassen. Delene har også blitt brukt til rekonstruksjon av innredning i øvre salong.
Der vi mente seteryggene hadde vært i øvre salong, fant vi avkappede rester etter monteringspunkter. Vi sveiste opp nye før vi bygde skottene opp igjen. Kledning og paneler er nå bygd opp rundt disse.
Innretning. Ved å trekke snorer gjennom rommet, mellom "stålørene" som stikker ut av skottene, finner vi hvor høyt på stolpen beslagene skal sveises.
Samtlige gjenværende stolper i øversalongen har spor etter beslag, som er skåret bort. Beslagene må lages og sveises på i høyder som korresponderer med "ørene" som stikker ut av sideskottene. Beslagene som støtter opp under setene må sveises i en slik høyde at snittet på endelige setehøyden blir ca 45 cm. Dette harmonerer med mål vi tar ut fra fotogrammetrimodellen vist lengre opp, hvor vi ser spor etter setene langs sidene i salongen. Med stopping på 5 cm i setene ender snitthøyden fra dørk til sete på 45 cm.

Øversalongen har ei relativt enkel innredning. Oppbygning av de ulike innredningsdetaljene kan i all hovedsak deles inn i fem typer:
A: Setebenker med felles ryggkonstruksjon og livbeltekasse under.
B: Setebenk med egen ryggkonstruksjon.
C: Setebenk mot med ryggstø mot skott.
D: Bord.
E: Bord/hattehylle mot ryggstø/skott.

En oversikt over de ulike konstruksjonstypenes plassering i salongen.
Vi vil her ta for oss hvordan setebenkene merket A og B er bygget opp. Livbeltekassene er ennå på "skissestadiet" ettersom sjøfartsdirektoratet stiller krav til lufting der livbelter lagres. Bildene vi har av kassene viser ingen lufting. Dersom kassene skal brukes til livbelter må de endres slik at sjøfartsdirektoratets krav tilfredsstilles. En slik endring må videre godkjennes av Riksantikvaren etter søknad fra eier. I søknaden må det fremlegges skisser som viser hvordan problemet tenkes løst, hvorpå SDIR eller RA kommer med godkjenning, innspill eller avslag.

Noen snitt gjennom setebenkene viser hvordan disse er bygd opp.
Setebenkenes "rammeverk" er boltet til beslag som er sveist på de seks søylene i salongen.
Grunnkonstruksjonen uten listverk og puter.
Mot skottene festes benken mot et spikerslag.
Setebenken bygges av pløyde bord som limes sammen og spikres mot spikerslag. Plata boltes til beslaget på stolpen med låsebolt ytterst og fransk treskrue innerst.
Illustrasjonen viser fellingene mellom vertikalt og horisontalt treverk i rammeverket.
Sete- og ryggputene er bygd opp med rammer som er satt sammen med kramper. På rammene er det huntonittplater, disse er nøkket fast mot rammene med spiker. I huntonittplatene er det boret huller hvor stoppinga i setet/ryggen knyttes fast. Til slutt stiftes trekket fast rundt ramma med tacks. Trekket på ryggene brettes ikke rundt nerenden av ramma, men stiftes i forkant med tacks.
Putene i ryggstøene er skrudd til rammeverket slik illustrasjonen viser.

tirsdag 4. september 2018

Oppstart gjenoppbygging innvendige områder på hoveddekk

Etter at båtdekket var ferdig lagt kunne arbeidene med å gjenoppbygge skott og kledninger innvendig i overbygget settes igang. Det skal utlektes, legges spikerslag, isoleres og kles med underpaneler. En stor jobb nå fram mot søknader for 2019, er å kartlegge og tegne utførelser på innredninger som grunnlag for videre kalkulasjoner.  Samtidig fortsetter arbeidene i mannskapslugar og på styrhuset.

Snart klart for siste dekksplanken. Det begynner å bli trangt for sideveis spikring som var benyttet på dette båtdekket. Det blir selvfølgelig umulig på de to siste lengdene.

 Så er det hundrevis av propper, eller karponer som skal slås ned over spikerhodene.

Dekket drives 2 runder med tjæret drev. I våre dager benyttes lindrev i motsetning til hamp som ble benyttet tidligere.

Deretter bekes natene.

Når dekket var lagt kunne spikerslag for himlingen mellom dekksbjelkene monteres.

Elektriker-rør legges i galvanisert utførelse som opprinnelig.

Spikerslag for underpanel monteres og avrettes.

Ståloverbygget var isolert med korkplater. Råmaterialet kommer nok fra korkskogene i Portugal, men platene leveres av en polsk leverandør.

Litt vanskelig å se i all tectylen, men drensrørene fra båtdekket er gjenmontert. Disse var imidlertid blendet, og vi har valgt å la det forbli slik. Det er lagt opp til utvendig drenering. Får man lekkasjer i skottet er det en omfattende operasjon og utbedre. Men det vil være mulig å åpne drensrørene dersom det er ønskelig.

Her ser vi et av festepunktene for ryggene til benkene i salongen. Et tilsvarende er sveist på stolpene som understøtter stålbjelkene til båtdekket.

Det var tydelig at underpanelen var lagt oppover og nedover fra disse festepunktene.

Her er underpanelen i ferd med å fullføres og vi ser både festepunktene og stolpene som benkene er festet mot.

Nye profilerte stålrammer for vinduene er kommet på plass.


Her følger en liten animasjon som viser oppbyggingen av sidene i ståloverbygget med alle lister og kledninger.

Snittet viser øvre del av sidene med stålprofilen rundt vindusåpningen, himling og ventilasjonskassen.

Arbeidet med å rekonstruere utførelsen på innredningen pågår. Her ser vi fra akterskottet og fram på babord side. Vi mangler det meste av innredningen i øvre salong, men vi tar utgangspunkt i det som var bevart fra den nedre salongen, og tolker det som måtte være av øvrige spor på skott og dørk samt eldre foto. I øvre salong skal det blant annet være livbeltekasser under setene.

Underpanelen er kommet på plass i byssa.

Det samme gjelder postlugaren.

Arbeidene med nedgang og mannskapslugaren skrider også fremover. Her skal den gamle lugardøra tilpasses nedgangskappa.

Gamle skruehull og sprekker spunses og limes under hengslene.

Vi har noe mangelfull informasjon om utførelsene på styrbord side i lugaren. Her var den opprinnelige innredningen tidligere utskiftet. Vi følger de spor vi har funnet på deler av kledningen, og opplysninger fra tidligere mannskaper.

Vi har sikker indikasjon på hvor den øvre køya har vært. For den nedre køya og sittebenken, følger vi fasongen på bordet og benken på babord side. Vi tror dette er nogenlunde i nærheten av det opprinnelige.

Rørekke og føtter for daviter er grunnet og klar for montering.

De opprinnelige davitene fulgte fartøyet.

Gelender for leideren til båtdekket monteres så snart det er tatt ut åpning i dekket.

Rammen for nedgangen fra båtdekket ligger klar for montering.

Babord fremre davitfot og port er kommet på plass.

Det måles og tilpasses på det nye dekket.

Flaggstang -og lanternefeste.

Styrbord port og davitfot.

Ole har kontroll på monteringen av rekka.


Vi tar også med skissa som viser utskiftningene av stålbjelker og strekkplater. De lyse feltene er utskiftet materiale. Alle illustrasjoner og tegninger er utarbeidet av fartøyvernkonsulent Gunnar.

For å skifte båtdekket måtte deler av styrhuset skjeres vekk for tilgang. Her tilpasses og monteres delene tilbake.

I likhet med båtdekket var også avløpene fra styrhustaket lagt inne i skottene. Det har tydeligvis vært problemer med disse da de fleste var plugget eller blendet. Vi har prøvd å bevare mest mulig av de innvendige kledningene, og da ble det problematisk å reparere eller å skifte drensrørene. Det aktre røret var sveist igjen på styrhustaket og vi lar det forbli slik.

Her står styrhuset atter festet i båtdekket. Vi ser også endel av drensrøret som på et tidspunkt er lagt på utsiden av styrhuset.

Lekkasjer fra styrhusvinduene hadde bidratt til store rustskader på stålet. Her ser vi kanalene som skal lede vann som trenger inn ut til drensrør i hjørnet og ned på fordekket.

Det mønjede stålet er endel av overhenget i fronten og måtte skiftes i sin helhet.