mandag 15. september 2014

Fjerning av ballast m.m.

Arbeidet med skandekket er godt i gang. Pga. maskinrommet midtskips, som må asbestsaneres, har vi valgt å starte med hud akterut. For å komme til bolter og nagler innenfra må vi demontere dørk i salongen nede. Ballasten må også ut.

Under rivingsarbeidet har vi dokumentert de ulike stadiene i rivinga av salongen og laget fotogrammetrimodeller. Modellene er beskåret i øverkant slik at det skal være lettere å se inn i salongen. Her ser vi denne før vi begynte:


Når de første panelene var revet kom de originale for dagen. Disse viser overflatebehandling og spor etter lysventiler og listverk. Det var derfor her spesielt viktig å få dokumentert panelene.


Etter at panelene var revet måtte vi sikre oss at vi fikk dokumentert alle spor i dørken før denne ble revet, samt det som skjulte seg under panelene.


Etter at dørken vare revet, kom ballast, pumpebrønn, aksling, støttelager og dørkbjelker til syne:


Byssa og lugaren nede er også dokumentert ved hjelp av fotogrammetri.

I lugaren nede var det satt inn varmtvannstank, strømskap og avløpsrør fra dusjen som ble rigget i det gamle postkontoret oppe. Disse innretningene stod ikke her i 1972 - som er satt som tilbakeføringstidspunkt for restaureringa. Varmtvannstanken er demontert og tatt ut.

Flisene i dusjen er fjernet på dugnad av foreninga. Vi ser også at det er skjært hull i keisingen for å komme til skandekket.

Dagfinn i venneforeninga har også tatt ut komfyr og kjøleskap fra byssa. For å få dette til måtte han fjerne litt av dørkarmen.

I salongen oppe er den lakkerte bjørkeaktige finèren malt hvit.

Her finner vi også rester av huntonittplater med original overflatebehandling under benkene, I salongen var det altså brystpaneler med bjørkepanel øverst, og laserte paneler nederst. Fargen på bildet er nok gulnet noe.

Restene av de gamle panelene gir oss en god pekepinn på hvilke overflatebehandlingsteknikker som var brukt, - noe som kan være vanskelig å lese ut ifra bilder som dette..

I benkene i salongen nede var det lagt inn ballast i form av jernkuler og noe stein.

Ballasten måtte opp gjennom nødutgangen og over dekk.

Klart for riving av dørk.

Når panelene i salongen nede var revet, åpenbarte det seg et lite mysterium. Bjelkevegeren var hakket for ei annen bjelkeplassering enn den rådende. Vi ser at det er klosset foran den til venstre, mens bjelken til høyre er flyttet vesentlig akterover. Vi kunne ikke finne spor etter innfestning i det åpne hakket. Vi velger å tro at dette ikke er spor etter reparasjoner/ombygning, men snarere resultat av en misforståelse under bygging. Begge helbjelkene ligger rett bak trappa ned til salongen. Hadde disse vært lengre frem hadde trappa blitt svært trang.

Tirsdag 9.9.14 fikk vi besøk av Svenn Samuelsen og Jacob Lauritsen fra venneforeninga. Her forteller Svenn prosjektleder Joost om arbeidet som ble gjort mens båten stod på slipp hos havnevesenet i Oslo.

Joost gjør rede for vurderinger som er gjort og planer for det videre arbeidet.

For å utbedre skandekket måtte vi skjære bort deler av overbygget. Her er Cedric igang med tilpasning av det indre dollbordet. I bakgrunnen ser vi et spirorør som ble rigget for å få ut ballast.

Cedric er vår nyansatte franske båtbygger.

Svensken Peder er tilbake hos oss. Han er en altmuligmann som kan brukes både på tre, mekanisk og elektrisk. Tidligere ansatt som el-tekniker på Volvo, Umeå. Her lager han dollbord.

Her er dørken i salongen nede revet, og arbeidet med å ta ut ballast godt i gang. Ballasten bestod av en miks av jernkuler, stein og betong.

For å lette arbeidet med å få ut ballast rigget vi til et åk i salongen oppe.

Håvard og Torstein er godt i gang med fjerning av ballast. Foran pumpebrønnen lå det også endel jernkuler. Steinene var lagt ned og støpt over med betong, som måtte knuses.

Etterhvert kom vi ned til områder hvor vi hadde fjernet hud. Her kunne vi kaste ut mindre partikler gjennom skutesiden. Torstein er vår nye lærling, han har gått på Fosen folkehøgskole og er enda en herlig trønder her på bruket. Flink å brygge øl er han også.

Her begynner det å tømmes for stein. Det var anseelige mengder de hadde fått plass til under dørken.

Her begynner det å bli klart for rengjøring, og forhåpentligvis slutt på pumpelukta som har preget området de siste dagene.

Deler av det indre dollbordet begynner å komme på plass. Skandekkskonstruksjonen på Grytøy er litt spesiell. Hakaplankene fungerer som drivreim og ligger innafor dette dollbordet. Det ytre dollbordet er noe tynnere, og hviler på spantetoppene. Skandekksplanken er boltet fast via begge dollbordene og hakaplanken.

Vi har begynt å tenke på hvordan vi kan få dokumentert maskinrommet best mulig. Stort sett alle flater mot skrog og skott er dekket med blikkplater som skjuler asbestmatter. Asbesten skal vekk, hvilket vil si at så å si alt må demonteres Vi satser på å gjøre dette bl.a. ved hjelp av fotogrammetri, men oppgaven er utfordrende med tanke på lyssetting og kameraplassering. Bildet over er tatt med ekstrem vidvinkel, og gir nok inntrykk av at rommet er mye romsligere enn det egentlig er. Vi jobber med å plassere lyskilder slik at vi får dekket flest mulig flater med jevnt lys - uten at lyskildene kommer i veien for viktig informasjon.

torsdag 21. august 2014

Videre demonteringer av skandekk

Siste uke har vi hatt 4-5 mann på Grytøy. Tømmerkonstruksjonen i hekken er under oppbygging, og dårlige deler av skandekk under ståloverbygget skiftes ut. Det fordrer at vi må fjerne deler av stålet for å komme til.

Per Olav forbereder rorhylsetømmeret og grovhugger hylsehullet før montering.

Her er tømmeret i ferd med å felle på plass.

Skandekket under stålet er dårlig i et parti fra hoveddekket og akterover på babord side. Vi skifter hele planken fra lask til lask.

For å kunne fjerne planken må skandekksboltene ut og den nærmeste dekksplanken må ofres.

Boltene ble for tunge å trekke, og slås innover og kappes etterhvert.

De berørte delene går under dusjen. Den skal allikevel bort. Her var det postkontor da Grytøy var i drift, og det skal gjenskapes.

Vi må også fjerne kledningen mot stålsidene i salongen. Her var det fuktig etter lekkasjene fra båtdekket. Kledningen består av finerplater limt mot rupaneler. Det svarte vi ser er isolasjonsmaterialet. Det ser ut som matter av kork. Der det har vært mye fukt har de gått i oppløsning. Det er noe rusttæring på stålplatene og flensen mot dekk. Denne ser også ut til å være felt ned i skandekket.

Stålrekka er demontert. Her på hjørnet er det et utsatt punkt på grunn av avrenninga fra dekket, og skandekket var dårlig her.

Lenning og rekkestøtter fjernes.

Også på akterdekket er det store demonteringer. Skandekksboltene går fra den øverste hudplanken gjennom skandekket og hakaplanken som på Grytøy også fungerer som drivreim. Når boltene skal demonteres/monteres går det utover dekksplankene, selv om de er helt i orden.

Her er innerstevnet og de aktre kantspantene fjernet. Selve stevnet berger vi med noen reparasjoner.

Kazik tar hånd om stålarbeidene. Her demonteres siste del av rorakslingen.

Her ligger stussen til Grytøy.

Ivar feller inn frisk ved i akterstevnet.


tirsdag 5. august 2014

Demonteringer i nedre salong

Ferien er snart over og vi påbegynner arbeidene ombord i Grytøy igjen for fullt når alle mann er på plass. Foreløpig er det utvidelse av overdekningen som skal sluttføres. Fram mot ferien ble det revet noe mer hudplank og gjort undersøkelser av konstruksjon og innfestinger av skandekk og overbygg. Vi har også demontert de innredningene som er uoriginale i den nedre salongen.

Den opprinnelige nedre salongen var avdelt med skott og bygget om til lugarer. Ved demontering av skottet dukket opprinnelige søyler fram.

Her er skottet demontert og riving av uoriginale køysider påbegynt. Panelkledningen er heller ikke den originale.

Der skottet stod ser vi opprinnelig fargesetting på bjelkene.

På dørken dukker spor etter benker og bordsøyle opp. Vi ser tydelig slitasjen etter føtter under bordet.

I skutesiden dukker åpningene opp til ventilene som opprinnelig var montert ved levering av fartøyet. Disse lå omtrent rett over vannlinja, og trolig kom det på et tidspunkt pålegg om å legge plank i skroget der ventilene var plassert. Vi ser også de opprinnelige platekledningene med en slags sjablongdekor.

Den øvre hudplanken, skandekksplanken, var i svært dårlig forfatning. Den er demontert for å avdekke tilstand på spantetoppene.

På utsiden av overbygget ligger en fyllplank, eller dollbord. Her har det vært store lekkasjer som har vært forsøkt utbedret med et nytt bord over det gamle samt skandekksplanken.

Innenfor dollbordet ligger en kraftig hakaplank. Det er enkelte råteskader, men vi tror vi skal kunne utbedre disse uten å måtte skifte hele planken. Som vi ser følger ståloverbygget natet og dette er boltet i hakaplanken. På tross av det vi må anta har vært langvarige lekkasjer, er tilstanden på spantetoppene stort sett veldig bra.

Det er boret hull ca 25 cm ned i hver spantetopp, som trolig er fylt med impregnerende oljer under byggeperioden. Dette er nok årsake til at spantene har holdt seg såpass bra. De leverte kvalitet fra Vaagland Båtbyggeri.

I tillegg fant vi saltklumper mellom enkelte spant. Salt er som kjent god sort for treverk i fuktige omgivelser.

Akterstevnen har et mindre råteangrep i toppen.

Her ser vi hakaplanken innvendig. Den er felt ned i bjelkene og fungerer som drivreim. Det går 16 mm bolter fra hakaplanken og ut i skandekksplanken. Vi ser også innfestingene til ståloverbygget.

Her utvider Ivar stillaset. Grytøy er såpass butt i hekken at vi trenger mere plass når vi skal starte oppbording i hekken. Hudplanken vil stå nesten 90 grader ut fra stevnet når vi skal feste den.

Dette gir oss også god plass til arbeidsbenk på stillaset under overdekninga. Innfestingene til den opprinnelige fenderlista, var ypperlig å feste rammeverket til skråtaket.