Februar 2018

Nytt år og nye muligheter, er en velbrukt klisje. Men for Grytøy er det absolutt tilfelle. Fartøyet har fått en rekordtildeling av midler fra Riksantikvaren. Det er i alle fall den største enkelttildeling vi har opplevd på noen av våre prosjekter. Så i 2018 vil det meste av arbeidsstokken være involvert på dette prosjektet i løpet av året. Så langt har det mest omfattende arbeidet vært å legge ny stålkjøl, samt å demontere innredninger/utstyr i styrhus og kartlegge det elektriske opplegget. Av annet arbeid er gjenoppbygging av lugaren igang og det bores for ankerklyss.

Fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad har utarbeidet arrangements-tegninger av Grytøy. Her ser vi et utsnitt over nedre salong. Det kommer flere eksempler videre nedover i bloggen. 

Her er Arild i ferd med å montere sideplater på den nye kjølskoen. Treverket og stålet smøres med kaldasfalt før montering. Sidene er av 12 mm platestål, mens undersiden er 15 mm.

Her bores det med lånt magnet-maskin for innfesting. Tverrgående bolter er 19 mm.

Nå er det skiftet kjølsko så langt vi har kontrollert og skiftet kjølbolter.

De resterende metrene må vente til vi har trukket propellhylsa, og skiftet de siste kjølboltene.

Det er gjenbruk på deler av kjølskoen, men stevnskoen ble underkjent og er nyprodusert.

En tidligere reparasjon i stevnet ble også utskiftet.

Den nye stevnskoen er montert og sveist fast mot skoen under lottet. Natemassen som er benyttet istedet for bek, er laget av like deler hvetemel og sinkhvitt, iblandet kaldasfalt. Dette er en gammel oppskrift som er godkjent av Riksantikvaren til bruk under vann som erstatning for bek. Men tidligere ble Black Varnish benyttet. Dette er gått ut av produksjon, men kaldasfalt fungerer som erstatter.

Pilothull for nye klyss er boret fra dekk.

Her er borestang rettet inn og boring for klyss under arbeid.

Det er gyro-oppheng oppe og nede som gjør innretting enklere. Stanga har mange fester for borestålet som må vendes når stanga kjøres opp og ned.

De gamle ankerklyssene var utslitt og tært. Her er nye under produksjon av stålrør med ytre dimensjon 220 mm og godstykkelse 6 mm. De gamle var heller ikke av støpt type.

Nedgangskappa er kommet på plass og er under montering.

16 mm bolter til nedgangskappe. Trenaglene holder dekksklavellene på plass inntil kappa er montert og bidrar til å stå imot drivekreftene. Dersom de var boltet kunne det også fort blitt konflikt med boring av kappebolter.

Rammer for de gamle lysventilene i nedgangskappa.

Nedgangspartiet til mannskapslugaren er under rekonstruksjon. Videre arbeid må avvente til klyssene er ferdig boret og montert.

Det som kan brukes av innredninger blir benyttet i gjenoppbyggingen.

Vi ser baksiden av leideren og ute i styrbord tydelige spor av innredningsdetaljer vi ikke helt har klart å bringe på rede utformingen av.

På babord side har vi imidlertid de opprinnelige komponentene. De er utgangspunkt for rekonstruksjon av styrbord side. Lugaren var delvis endret etter tidligere skrogreparasjoner. Men det er ingen av våre informanter som husker eksakt hvordan lugaren framstod tidligere.

Det er imidlertid helt sikkert at det har vært en overkøye. Denne blir utformet etter den babord køye. Plasseringen tilsier at den blir bredere enn den andre.

De innvendige reiders-knær av jern blir kasset inn.

I 3D- modellene vi har laget på bakgrunn av fotogrammetri, har vi prøvd oss fram med ulike løsninger for å rekonstruere lugaren. Det skal visstnok ha vært en liten vask i lugaren, og dette kan ha sett ut som dette.

Det er mange forskjellige slettpaneler med ulike dimensjoner ombord, men som oftest har vi behov for små mengder. Så vi produserer det meste av dette selv.

Her freses not og fjær på kledninger.

Panelbord og hjørnestolpe til sittebenk i mannskapslugar.

Sittebenk styrbord side i mannskapslugar.

Kazic produserer listjern til lenninger.

Listjernene formes for tilpassing på lenningen.

Listjern montert på lenning. Vi har fått brakt på det rene at lenningene var malt sorte som skrog og skansekledning.

Nede ved akterstevn er Arild igang med å demontere propellhylsa. Hylsa har store slitasjeskader og rivninger.

Utbedring av tæringsskadd treverk under stålfundamenter er fullført. Fundamentet er kommet på plass.

Forberedelser til utskiftning av båtdekket er godt igang. Stålbjelkelaget er avdekket på undersiden, og det er behov for utbedringer av stålbjelker og strekkplater. Trolig må hele tredekket skiftes, og det medfører mye demontering av innredninger og deler av overbygget som står rett på dekket.

Dekket er ryddet og vi ser markeringer for dokumentasjon av støter i dekksplanken.

Dette bildet får representere tilstanden på dekket. Vi ser også rester av belegget som var et forsøk på å holde tett inntil Grytøy kom på slipp og ble overbygd.

For å komme til å skifte dekksplank må innredninger demonteres. Her er bestikk/skipperlugaren.

Alle komponenter blir merket.

Brukbare innredninger blir lagret på loftet i slipphallen.

En stor jobb er kartlegging og dokumentasjon av det elektriske anlegget.

Bestikken er tømt. Skottene må skjeres opp der dekksplanken skal skiftes.

Rorhusarrangement.

Det er mye teknisk utrustning som skal dokumenteres og tas rede på. Vår tekniker Peder står for kartleggingen.

Hele det elektriske anlegget blir gjennomgått.

Hver minste lille komponent blir registrert.

Det er viktig å berge de gamle respatex-platene. Det er nesten håpløst å framskaffe tilsvarende mønster og lister idag.

Så er det meste rensket, og skadene begynner å vise seg.

Det er store rust og tæringskader på det gamle ståloverbygget. Tidligere stod det et styrhus i tre på båtdekket. Men i 1966 ble dette skiftet ut med et nytt i aluminium.

Overgangen mellom stål og aluminium er svært utsatt, og det kan være tæring i begge materialene. Noe av det hvite er rester av isopor benyttet som isolasjon.

Høst 2017

Året går fort mot slutten, og nå jobbes det på høygir med planlegging for 2018 og kalkulasjoner som skal være ferdigstilt innen søknadsfristen 1. november. I løpet av høsten er skroget drevet ferdig og slettet, pusset og impregnert i fribordet. Innvendig i salong er himling og siste rest av kledninger fjernet for tilstandsvurdering av stålkonstruksjonen. På mekanisk verksted er motoren tilstandsvurdert, konservert og stablet opp i påvente av midler til utbedringer.

Takket være tidligere eier Olav Berg på Leksa i Sør-Trøndelag, er deler av tidligere innredninger bevart. Disse oppbevarte han i flere år etter at Grytøy ble videresolgt sørover, helt til fartøyet passerte Leksa på vei nordover på hjemtur til Harstad. Da var det en stopp og tidligere utstyr, innredninger og en av livbåtene ble lastet ombord. Dette vil nå bidra til at vi med mye større sikkerhet kan gjenskape interiøret med riktig utførelse og materialvalg, slik det var i 1972. Her er representanter fra eierforeningen med leder Dagfinn Gjertsen i spissen, i ferd med å losse utstyr ved verkstedet i Hellarbogen.

Her stabler Håvard sittebenker og bord fra den nedre salongen og deler av innredningen fra det gamle billett -og postkontoret ombord.

En nesten komplett samling av sitteputer og rygger til nedre salong.

Konsulentene ved senteret har fått i oppdrag av Riksantikvaren og utarbeide dokumentasjon og restaureringsplan for restaurering og rekonstruksjon av det opprinnelige interiøret. Her kartlegges delene fra den nedre salongen. Desverre var det enkelte mangler, noe som vil gjøre det vanskeligere å gjenskape et helhetlig inntrykk med tanke på material og farger.

På en av ryggene fant vi navn på salmaker som utførte trekking av benker. Vi tror det står Salmaker P. Ofstad fra Kristiansund. Vi har foreløpig ikke lyktes med å spore ham.

Her har konsulent Gunnar avfotografert trekket på en rygg.

Utførelsen er relativt enkel. En treramme, huntonittplate som stoppen er sydd fast i og trekket stiftet med tacs. Utførelsen her viser at dette nok er det opprinnelige trekket.

En bevart del av en sittepute fra øvre salong viser at disse tydelig er trukket om. Men fargen stemmer bra med bilder fra vernetidspunktet. Sitteputene i nedre salong er også trukket om og er grålig i fargen. Så spørs det når dette arbeidet var utført. Kanskje publikum kan hjelpe oss her?.

Enkelte konstruksjonsdeler var også bevart sammen med mye listverk. Dette viser oss rimelig bra hvordan de ulike deler av innredningen var bygd opp.

Som et ledd i restaureringsplanen jobber Gunnar med å utarbeide arrangementstegninger som stemmer med de faktiske utførelsene. Dette gjøres ved å tegne på fotogrammetrimodellene som er tatt av skrog, dekk og innvendige flater.

Alle fundamentsbolter er trukket og kontrollert etter pålegg fra Sjøfartsdirektoratet.

Det ble også gitt pålegg om utskiftninger i stubben under motorfundamentet grunnet lutråte. Her er arbeidet godt igang med å demontere fremre del av fundamentet for tilgang skadede områder.

Spunsing av spant rundt hull for fundamentsbolt før ny stubb tilpasses.

Vi er heldige og får maskinhjelp av andre enn bare forsvaret. Her er det Hans fra Astafjord Slakteri som bistår med flytting av prpell og aksel.

Her demonteres propellhodet for kontroll og rens. Lagerleie til vinger, trekkloss/stang og tapper er målt og funnet i orden.

Propellvingene var leie å løsne.

Med list og moderat maktbruk kom samtlige av til slutt.

Vannpumpene er komponenter som trenger overhaling.

Motor og ulike komponenter er konservert og stablet opp i påvente av videre overhaling.

Kanskje blir det oppstart i løpet av 2018?

Fungerende prosjektleder Endre kontrollerer den rekonstruerte overgangen mellom platerekke og tre-skansekledningen.

Jay gjør siste finpussen før fribordet impregneres.

Laste og fotmerker er frisket opp.

Kittnatene er forseglet og grunning av skroget påbegynt.

Dekk og rekkestøtter impregneres før vinterstormene setter inn.

Platehimling og underpanel er fjernet. Hver tredje bjelke er stål og understøttet med massive stolper.

Det er store rustskader på bjelker og strekkplater i dekkskonstruksjonen

Samtlige vindusåpninger er tæringsskadd.

Det samme gjelder i høy grad gattene i fortøyningsslangene på fordekk. Her må det støpes!