Demonteringer i nedre salong

Ferien er snart over og vi påbegynner arbeidene ombord i Grytøy igjen for fullt når alle mann er på plass. Foreløpig er det utvidelse av overdekningen som skal sluttføres. Fram mot ferien ble det revet noe mer hudplank og gjort undersøkelser av konstruksjon og innfestinger av skandekk og overbygg. Vi har også demontert de innredningene som er uoriginale i den nedre salongen.

Den opprinnelige nedre salongen var avdelt med skott og bygget om til lugarer. Ved demontering av skottet dukket opprinnelige søyler fram.

Her er skottet demontert og riving av uoriginale køysider påbegynt. Panelkledningen er heller ikke den originale.

Der skottet stod ser vi opprinnelig fargesetting på bjelkene.

På dørken dukker spor etter benker og bordsøyle opp. Vi ser tydelig slitasjen etter føtter under bordet.

I skutesiden dukker åpningene opp til ventilene som opprinnelig var montert ved levering av fartøyet. Disse lå omtrent rett over vannlinja, og trolig kom det på et tidspunkt pålegg om å legge plank i skroget der ventilene var plassert. Vi ser også de opprinnelige platekledningene med en slags sjablongdekor.

Den øvre hudplanken, skandekksplanken, var i svært dårlig forfatning. Den er demontert for å avdekke tilstand på spantetoppene.

På utsiden av overbygget ligger en fyllplank, eller dollbord. Her har det vært store lekkasjer som har vært forsøkt utbedret med et nytt bord over det gamle samt skandekksplanken.

Innenfor dollbordet ligger en kraftig hakaplank. Det er enkelte råteskader, men vi tror vi skal kunne utbedre disse uten å måtte skifte hele planken. Som vi ser følger ståloverbygget natet og dette er boltet i hakaplanken. På tross av det vi må anta har vært langvarige lekkasjer, er tilstanden på spantetoppene stort sett veldig bra.

Det er boret hull ca 25 cm ned i hver spantetopp, som trolig er fylt med impregnerende oljer under byggeperioden. Dette er nok årsake til at spantene har holdt seg såpass bra. De leverte kvalitet fra Vaagland Båtbyggeri.

I tillegg fant vi saltklumper mellom enkelte spant. Salt er som kjent god sort for treverk i fuktige omgivelser.

Akterstevnen har et mindre råteangrep i toppen.

Her ser vi hakaplanken innvendig. Den er felt ned i bjelkene og fungerer som drivreim. Det går 16 mm bolter fra hakaplanken og ut i skandekksplanken. Vi ser også innfestingene til ståloverbygget.

Her utvider Ivar stillaset. Grytøy er såpass butt i hekken at vi trenger mere plass når vi skal starte oppbording i hekken. Hudplanken vil stå nesten 90 grader ut fra stevnet når vi skal feste den.

Dette gir oss også god plass til arbeidsbenk på stillaset under overdekninga. Innfestingene til den opprinnelige fenderlista, var ypperlig å feste rammeverket til skråtaket.

Arbeidene er gjenopptatt

Etter at andre prosjekt nærmer seg ferdigstillelse kan vi nå sette inn mannskaper på Grytøy igjen. Vi har også tatt inn en ekstern båtbygger fra Midtnorsk Trebåtverksted noen uker for å hjelpe på framdriften. I løpet av våren har vi fått utført asbestsanering i akterskipet og overdekket fartøyet. Det er utskiftninger av tømmer og hud i akterskipet som er prioritert. Underveis vil vi forhåpentlig få vi indikasjoner på skadeomfang i bla kjøl og andre konstruksjoner som vil bestemme videre framdrift.

Overdekning bygges på fordekket.
 

Zoltan demonterer daviter på livbåtdekket før overdekningen kan påbegynnes.
 

Så var dekksområdene på fartøyet ferdig overdekket. Overdekning av stillasene gjenstår.

Nå har vi et separat tak over båtdekket som kan stå på fartøyet, om det skulle vise seg nødvendig å sjøsette før dekket er skiftet.

I mars hadde vi firmaet Polygon ombord for asbestsanering av akteskipet.

Rorhylsetømmeret var sterkt angrepet av pælemakk. Her er deler av akterdekket demontert for å få tilgang til å rive tømmeret.
 

Rorhylsetømmeret er fjernet. Det bestod av 2 deler med dimensjon på tilsammen  10 x 11 tommer. Det var trangt å komme til aktenfor tankene i akterpeaken. Tømrene var solid innfestet alle veier med bolter og spiker.

Riving av huden fortsetter på styrbord side.  Her er en plank under riving som viste seg å ha kun et par mark-kanaler. Ellers er den krute god og et slit å rive. Her forener Håvard og Per Olav krefter. Mindre angrep kan tolereres, men det kan være en utfordring å se omfanget av markangrepene før man begynner å rive. Kjølplanken som er revet hadde ingen angrep. Men det gir anledning til å rense opp vågriss i bunnstokkene. Det var også endel opptærte spiker i denne planken.

Også på babord viste denne planken seg å være i fullgod stand.

Oppstart

De fysiske arbeidene på Grytøy startet opp mot slutten av januar 2014. Fra slippsettet i november har venneforeninga klargjort og ryddet fartøyet. Paralellt har det vært utført dokumentasjon av skrog og innredninger, og det er utarbeidet et foreløpig kostnadsoverslag og restaureringsplan. Enda gjenstår det mye arbeid med å skaffe fullstendig oversikt på skadeomfang og dokumentasjon av tidligere innredninger og arrangementer.

Grytøy står trygt planta på slippen. Stillasarbeidene er igang. Det grå belegget på skutesidene sr sprøytet på for å få en tydelig tekstur i forbindelse med fotogrammetri-dokumentasjon.

Vi har valgt å konsentrere oss om akterskipet i første omgang. Her vet vi at det er et omfattende pælemakkangrep i rorhylsetømmeret. Første jobben blir å demontere ror og roraksel.

Rengjøring for å finne sveisepunkter i flensen.

Rorakselen går gjennom akterdekket og opp på båtdekket. Her er nedre del demontert. Tidligere var det 2 toalett her på hekken, og vi ser hullene for gjennomføring av avløp i dekket.

Rorakselen er kommet ned. Den er sterkt tært og blir trolig underkjent.

Her synes tydelig pælemakkangrepet i rorhylsetømmeret. Teredo Navalis er en glupsk art som tar godt for seg i ubeskyttet treverk.

Den gamle ishuden fjernes. Etter opplysningene vi har fått er denne montert etter driftsperioden i Harstad/Kvæfjord.

Fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad står for dokumentasjon av fartøyet innvendig og utvendig ved hjelp av fotogrammetri.

Forsvarets amfibiesenter i Hellarbogen var behjelpelig med å demontere den gamle stålmasta. Tilbakeføringstidspunkt er satt til 1972, og da var fortsatt den opprinnelige tremasta ombord.

I forbindelse med arbeidene ved rorhylsetømmeret er det demontert noen lengder med hudplank på begge sider.

Tilstanden med tanke på pælemakken var ikke bedre enn fryktet. Det ser ut som makken holder seg i planken den går inn i. Det kan se ut som at den ikke krysser gjennom natene til tilstøtende planker.

Det er påvist asbest i deler av fartøyet, så arbeidene er midlertidig stoppet til vi får sanert de aktuelle områdene. I første omgang blir det utført sanering i akterpeaken så vi kan fortsette med arbeidene på hekken.

Det ligger også asbest bak de brannhemmende platene som hele maskinrommet er kledd med.

Skrogdokumentasjon ved hjelp av fotogrammetri

Det er utarbeidet dokumentasjon av skrogform ved hjelp av fotogrammetri. Denne typen dokumentasjon kan du lese mere om i vår blogg "Baatnerden". Det er tatt 160 bilder av skroget, hvor disse er tatt fra forskjellige vinkler og har god overlapping. De er også eksponert slik at skyggeområder ikke blir for mørke. Fotograferinga foregikk den 8.11.2013.

Her vises noen av  bildene fra fotograferinga for fotogrammetri. Legg merke til graden av overlapping mellom bildene. Vi benyttet ei 10-20 mm vidvinkelzoom Sigma-linse, brennvidde 10 mm, på et Nikon D90 kamera. Iso 100 ble brukt for å få minst mulig støy, blenderåpning på f11 for å få god dybdeskarphet - disse innstillingene gir relativt lange lukkertider for å få bildene såpass overeksponert at også skyggeområdene inneholder brukbar informasjon. Kameraet stod derfor på stativ, og det ble brukt fjernutløser.

Her er bildene lastet inn i fotogrammetriprogrammet som har regnet ut hvilken posisjon de ulike bildene er tatt fra. Dette gjør programmet ved å triangulere punkter det gjenkjenner fra "nabobilder". Punktene får da tredimensjonale koordinater. Den orange linja som skimtes midt i skroget er et referansemål som modellen skaleres etter.

Når operatøren har sjekket og funnet at kameraposisjonene ser korrekte ut, settes programmet til å lage en tett punktsky. En god del punkter fra rigg, slipp og overbygg har kommet med, men i denne omgang var det skroget som var objekt for dokumentasjon - derfor blir disse fjernet. Overbygget er ensfarget og mangler nødvendig tekstur for å dokumenteres ved hjelp av fotogrammetri. Slik tekstur kan imidlertid påsprøytes i form av vann med iblandet farge som er lett å spyle bort.

Her er alle punkter som ikke representerer skroget fjernet. Punktskyen av Grytøyskroget på bildet over består av over 32 millioner målepunkter - disse punktene ligger så tett at de ser ut som flater

Her har vi laget mesh av punktskyen. Det er trukket tråder mellom målepunktene, og disse trådene danner kantene i flater i modellen. Videre legger programmet informasjon fra bildene på disse flatene slik at modellen ser naturtro ut. Legg merke til at meshen til og med inneholder geometrisk informasjon om ishuden på skroget.

Her er ca. samme parti som forrige bilde er fra, men nå med tekstur.

Når modellen var ferdigstilt i fotogrammetriprogrammet, ble denne improtert til programmet "Rhinoceros". Dette programmet lar oss ta alle ønskelige snitt i modellen, samt tegne inn nye detaljer osv. Vi brukte dette til å lage følgende plakat. De tre øverste bildene på plakaten er isometriske - dvs. de har ingen perspektivforvrengninger. Det fjerde er i perspektiv og viser snittene som er tatt ut på skroget. Plakaten kan lastes ned på denne linken.

Her kan du betrakte 3d-modellen dersom du har en webGL-kompatibel nettleser. Fungerer vanligvis godt i Safari, Firefox og Chrome.

Grytøyskrog av gunnar på Sketchfab.