Arbeidene gjenopptatt mai 2015

Det har vært stopp i arbeidene ombord siste halvår fram til mai måned. Dette skyldes i hovedsak at midlene til prosjektet var brukt opp i fjor høst og behandlingstid for søknader om videre finansiering av prosjektet. I løpet av vinteren har prosjektplanleggingen gått sin gang og Gunnar på dokumentasjonsavdelingen har utarbeidet et system og plan for dokumentasjon og registrering av alt det tekniske utstyret i maskinrommet. Dette må demonteres for å kunne gå videre med skrog og dekksarbeider. I tillegg må det utføres asbestsanering av den gamle brannhemmende kledningen i maskinrommet.

Ole Hansen og Bjørn Johnsen fra venneforeninga startet arbeidet med å fjerne uorginal innredning og klargjøre lasterommet før demonteringer i maskinrommet kunne starte. Alt utstyret fra maskinrommet må fram og opp romluka. Løfteanordning måtte rigges for å få tunge komponenter opp av rommet og ned fra dekket.

Det er også en mengde verktøy, reservedeler og annet utstyr med faste og mindre faste plasser rundt om på skott, i skuffer og skap som må håndteres og lagres.

Bjørn Johnsen demonterer luftflaskene.

Her er luftflasker og diverse tanker løftet på dekk.

Så står en generator for tur.

Alt utstyr er foreløpig buksert ut denne lille døra til rommet. Styrbord side begynner å bli rensket for utstyr. Så står dieseltanken for tur. Vi er avhengig av tilgang til innvendige skrogsider når vi skifter hudplanker. Dette for å klinke og skru gjennomgangsbolter, eller slå kiler i gjennomgående trenagler. Bak blikkplatene ligger det asbestplater. Disse må saneres av spesialfirma. Underveis i arbeidet har vi tatt prøver i maskinrommet for å følge med fare for eksponering av asbestfibre.

Mekaniker Kazik har sin fulle hyre med å håndtere ulike generasjoner kabling på skott og oppunder dekk. Blikkplatene oppunder dekk er mange steder i ferd med å ruste opp. Videre blir vi eksponert for asbesten når dekksarbeidene begynner. Derfor må også dette saneres.

I rommet har fartøyvernkonsulent Gunnar montert plansjer av panoramamodellen han tidligere har laget. Her er maskinrommet delt inn i områder til hjelp for registrering av plassering av alt utstyret.

Utstyret mellomlagres i materiallageret. Alle delene merkes og registreres i skjema med bla. type, funksjon, opprinnelig plassering og lagerplassering.

Deretter skal det inn i prosjektets egen container.

Prosjektleder Joost og arbeidsleder Endre planlegger den videre framdrift tilpasset ferieavviklingen.

Skrogarbeidene i akterskipet fortsetter med Jay og Anthony fra den britiske seksjonen av staben.

Båtbyggerne har funnet det sannsynlig at de korte hudplankene i krumminga helt bak i hekken er "hugget" i fasong. Det er svært krumme linjer som vil gjøre det vanskelig å bøye korte planker. Vi ser det også på strukturen i veden og bandsagspor på innsiden at den er skåret ut av et tykkere emne.

Her er en ny slik planke under produsjon.

Siste rest av skott og benk bak i nedre salong må demonteres for å få ut tankene bak i hekken. Det er også her nødvendig for å komme til med bolting og nagling til hudplankene. Det rapporteres også at det er rustet hull i disse ferskvannstankene. Den fremste tanken er av aluminium og en senere montering.

Stopp inntil videre.

Arbeidet på Grytøy er nå avsluttet inntil videre. Midlene foreninga hadde ble omdisponert til å dekke utgifter i forbindelse med hjemhentinga av båten. Vi har allikevel fått gjort en god del arbeid i akterskipet, bl.a. er aktersalongen dokumentert, revet og tømt for ballast og vasket ned. Dette var nødvendig for å komme i gang med utskiftning av hud omkring hekken. Hudinga er påbegynt, men arbeidet er vanskelig ettersom plankene har mye vridning inn mot stilken. For å kunne begynne med huding må først alt av spikere og bolter fjernes, og huller etter disse plugges. Spiker og bolter satt meget godt i treverket og har vist seg tidkrevende å fjerne.

Etter at all ballasten var ute vasket vi området med steamvasker og industrisåpe. Det var ikke lite "gaum" nedi der etter mer enn femti år med spillolje, smørefett og diesel på avveie.

19. sept 2014 - en milepæl er nådd. Her har Endre og Cedric tilpasset og fått tvunget på plass den første hudplanken.

Frem til skrivende stund har flere nye planker kommet til. Her er babord side.

Også på styrbord side er det kommet til en del nytt.

Fortsettelsen av plankene på bildet ovenfor.

Partiet vi nå har arbeidet i er relativt krevende mtp. huding. Stillasene var tildels i veien, og måtte tilpasses etterhvert som arbeidet pågikk.

Mye bend og tvist i hekken.

Spissbolter og spiker etter revet hud trekkes og plugges fortløpende etterhvert som ny hud legges.

Festemidler lot seg ikke affisere særlig av at gammel hud ble revet. Kanskje ikke så rart ettersom den var nokså oppspist av pælemark. Pælemarken har holdt seg i huden, og ikke krysset natene. Så langt har vi bare funnet ytterst få plasser hvor marken har entret spanter, dette har imidlertid ikke medført nevneverdige skader utifra hva vi har sett så langt.

Akterstevnen var angrepet av råte. Innerstevnen var så dårlig at vi valgte å skifte ut toppen.

 Ytterstevnen lot seg reparere ved å luse inn et nytt stykke.

 Her er den nye innerstevnen klemt på plass og klar til bolting.

For å få tvunget innerstevnen på plass ble deler av huden revet - denne skal allikavel skiftes etterhvert.

Selv om vi er ferdige med restaureringsarbeidet for i år, fortsetter vi med dokumentasjonen. Dokumentasjon av maskinrommet er i gang. Her er styrbord side i 3D.

Grytøy - maskinrom sb av Gunnar på Sketchfab

Fjerning av ballast m.m.

Arbeidet med skandekket er godt i gang. Pga. maskinrommet midtskips, som må asbestsaneres, har vi valgt å starte med hud akterut. For å komme til bolter og nagler innenfra må vi demontere dørk i salongen nede. Ballasten må også ut.

Under rivingsarbeidet har vi dokumentert de ulike stadiene i rivinga av salongen og laget fotogrammetrimodeller. Modellene er beskåret i øverkant slik at det skal være lettere å se inn i salongen. Her ser vi denne før vi begynte:

Grytøy - Salong nede før riving av gunnar på Sketchfab

Når de første panelene var revet kom de originale for dagen. Disse viser overflatebehandling og spor etter lysventiler og listverk. Det var derfor her spesielt viktig å få dokumentert panelene.

Grytøy - Salong nede av gunnar på Sketchfab

Etter at panelene var revet måtte vi sikre oss at vi fikk dokumentert alle spor i dørken før denne ble revet, samt det som skjulte seg under panelene.

Grytøy - Dørk salong nede av gunnar på Sketchfab

Etter at dørken vare revet, kom ballast, pumpebrønn, aksling, støttelager og dørkbjelker til syne:

Grytøy - Salong nede, bjelker av gunnar på Sketchfab

Byssa og lugaren nede er også dokumentert ved hjelp av fotogrammetri.

I lugaren nede var det satt inn varmtvannstank, strømskap og avløpsrør fra dusjen som ble rigget i det gamle postkontoret oppe. Disse innretningene stod ikke her i 1972 - som er satt som tilbakeføringstidspunkt for restaureringa. Varmtvannstanken er demontert og tatt ut.

Flisene i dusjen er fjernet på dugnad av foreninga. Vi ser også at det er skjært hull i keisingen for å komme til skandekket.

Dagfinn i venneforeninga har også tatt ut komfyr og kjøleskap fra byssa. For å få dette til måtte han fjerne litt av dørkarmen.

I salongen oppe er den lakkerte bjørkeaktige finèren malt hvit.

Her finner vi også rester av huntonittplater med original overflatebehandling under benkene, I salongen var det altså brystpaneler med bjørkepanel øverst, og laserte paneler nederst. Fargen på bildet er nok gulnet noe.

Restene av de gamle panelene gir oss en god pekepinn på hvilke overflatebehandlingsteknikker som var brukt, - noe som kan være vanskelig å lese ut ifra bilder som dette..

I benkene i salongen nede var det lagt inn ballast i form av jernkuler og noe stein.

Ballasten måtte opp gjennom nødutgangen og over dekk.

Klart for riving av dørk.

Når panelene i salongen nede var revet, åpenbarte det seg et lite mysterium. Bjelkevegeren var hakket for ei annen bjelkeplassering enn den rådende. Vi ser at det er klosset foran den til venstre, mens bjelken til høyre er flyttet vesentlig akterover. Vi kunne ikke finne spor etter innfestning i det åpne hakket. Vi velger å tro at dette ikke er spor etter reparasjoner/ombygning, men snarere resultat av en misforståelse under bygging. Begge helbjelkene ligger rett bak trappa ned til salongen. Hadde disse vært lengre frem hadde trappa blitt svært trang.

Tirsdag 9.9.14 fikk vi besøk av Svenn Samuelsen og Jacob Lauritsen fra venneforeninga. Her forteller Svenn prosjektleder Joost om arbeidet som ble gjort mens båten stod på slipp hos havnevesenet i Oslo.

Joost gjør rede for vurderinger som er gjort og planer for det videre arbeidet.

For å utbedre skandekket måtte vi skjære bort deler av overbygget. Her er Cedric igang med tilpasning av det indre dollbordet. I bakgrunnen ser vi et spirorør som ble rigget for å få ut ballast.

Cedric er vår nyansatte franske båtbygger.

Svensken Peder er tilbake hos oss. Han er en altmuligmann som kan brukes både på tre, mekanisk og elektrisk. Tidligere ansatt som el-tekniker på Volvo, Umeå. Her lager han dollbord.

Her er dørken i salongen nede revet, og arbeidet med å ta ut ballast godt i gang. Ballasten bestod av en miks av jernkuler, stein og betong.

For å lette arbeidet med å få ut ballast rigget vi til et åk i salongen oppe.

Håvard og Torstein er godt i gang med fjerning av ballast. Foran pumpebrønnen lå det også endel jernkuler. Steinene var lagt ned og støpt over med betong, som måtte knuses.

Etterhvert kom vi ned til områder hvor vi hadde fjernet hud. Her kunne vi kaste ut mindre partikler gjennom skutesiden. Torstein er vår nye lærling, han har gått på Fosen folkehøgskole og er enda en herlig trønder her på bruket. Flink å brygge øl er han også.

Her begynner det å tømmes for stein. Det var anseelige mengder de hadde fått plass til under dørken.

Her begynner det å bli klart for rengjøring, og forhåpentligvis slutt på pumpelukta som har preget området de siste dagene.

Deler av det indre dollbordet begynner å komme på plass. Skandekkskonstruksjonen på Grytøy er litt spesiell. Hakaplankene fungerer som drivreim og ligger innafor dette dollbordet. Det ytre dollbordet er noe tynnere, og hviler på spantetoppene. Skandekksplanken er boltet fast via begge dollbordene og hakaplanken.

Vi har begynt å tenke på hvordan vi kan få dokumentert maskinrommet best mulig. Stort sett alle flater mot skrog og skott er dekket med blikkplater som skjuler asbestmatter. Asbesten skal vekk, hvilket vil si at så å si alt må demonteres Vi satser på å gjøre dette bl.a. ved hjelp av fotogrammetri, men oppgaven er utfordrende med tanke på lyssetting og kameraplassering. Bildet over er tatt med ekstrem vidvinkel, og gir nok inntrykk av at rommet er mye romsligere enn det egentlig er. Vi jobber med å plassere lyskilder slik at vi får dekket flest mulig flater med jevnt lys - uten at lyskildene kommer i veien for viktig informasjon.