Snart ferdig med plankeskift i skroget

Ut over vinter og førvår har arbeidet hovedsakelig bestått av utskiftning av makkspist hudplank. Det er også produsert og montert hundrevis av trenagler og klinkede støtbolter. Nå gjenstår bare omlag 7-8 plankelengder før skroget er lukket. Vi har også nylig hatt besøk av inspektør fra Sjøfartsdirektoatet som skulle gjøre seg kjent med fartøyet.

Håvard klemmer en plank godt inn mot stevnet og sikrer før de bøyer den varme planken videre inn mot spantene akterover.

På andre sida monterer Maurizio en fyllplank mens Heikki sikrer med ryggtak.

Innvendig ble de siste tankene demontert og flyttet fram i rommet for å komme til med nagler og bolter.

Forskipet er ferdig planket.

Totalt er det omlag 900 meter hudplank på Grytøy. Til nå har vi skiftet 502 meter.

En anseelig mengde trenagler og bolter er produsert og montert. Fortsatt gjenstår å slå inn åretta, eller trekiler, for låsing innvendig.

Det samme gjelder klinking av støtbolter.

Vinsjen er demontert fra fordekket.

Så er det tilgang dekk.

Noen ganger klarer man ikke å avdekke alle skadede partier på forhånd. Her er en dekksbjelke som viste seg å være råteskadet ute i enden under skandekk. Skandekket var lagt på motsatt side, og akterskottet i salongen står på denne bjelken, så det ville bli mye ekstraarbeid å skifte hele bjelken. Vi tok noen boreprøver for å kartlegge skaden og mulighet for å reparere med spunser.

Men råten var kommet for langt.

Vi har derfor valgt å laske inn en ny bjelkende.

Ny bjelkebit klar for montering.

Lasken blir limt og boltet, og reparasjonen blir skjult bak akterskottet i salongen under dekk.

Peder lager seg mal for lasken på randplanken i skandekket.

Randplanken blir utskiftet fra akterskottet og under hele overbygget til ut på fordekket.

Her er bjelkereparasjonen og enden på utskiftet skandekk med drivreim fra akterdekket.

Maskinrommet har fått seg en steamvask før arbeid med fundamentsbolter tok til.

Nå er det gulle reint under dørkplater og motor.

Her slår mekanikerene ut enkelte fundamentsbolter for kontroll.

Totalt er det 20 fundamentsbolter med 1 og 1 1/4 toms dimensjon. Materialet er rustfritt stål.

På denne utskriften av fotogrammetrien ser vi plasseringen av fundamentsboltene.

I april fikk vi Sjøfartsdirektoratet på besøk. Grytøy skal ha passasjersertifikat, noe som krever tett oppfølging av direktoratets regelverk. Grytøy er underlagt stasjonen i Harstad, men inspektøren kom fra regionkontoret i Svolvær. Til venstre prosjektleder Joost, og lenger fram følger Ole fra styret i eierstiftelsen nøye med.

Vi slipper ikke unna å flytte på motoren. Vi må trekke kjølbolter i kjøllaskene for kontroll. Den aktre er midt under motoren.

Her kontrolleres fundamenttømmeret for tæring. Spesielt utsatt er gjennomføringsbolten fra jordingsplata. Her gikk to av fundamentsboltene gjennom jordingsplata og tømmeret var også noe angrepet av lutråte.

Generelt var fundamentsboltene som var trukket lite tært. Mest tæring var det på de to boltene som var koblet til jordingsplata.

Konsulent Gunnar fikk klar skissa av tømmeret i hekk og propellstevn til møtet med Sjøfartsdirektoratet. De lyse tømmerene er utskiftet materiale. Det ble også tid til å vise øvrig dokumentasjonsmateriale og eksempler på hvordan vi benytter fotogrammetri og panoramafoto i dokumentasjonen. Sjøfartsdirektoratet virket fornøyd med nivået på det materialet vi presenterte.

Nytt år og nye muligheter

Vi er kommet til utgangen av januar, og vi har allerede arbeidet opp forhåndstilsagnet for 2016. Så nå venter vi og eierene i spenning på årets tildeling fra Riksantikvaren. Forhåpentlig blir tilskuddene fordelt tidlig i februar. Det arbeides med oppplanking av skroget og montering av stålseksjonene som tidligere er fjernet fra overbygget. Samtidig er overbygget åpnet opp på styrbord side for utskiftning av skandekket.

Skandekket er ferdig lagt på babord side, og stålet som måtte demonteres er i ferd med å komme på plass.

De gamle seksjonene blir stort sett benyttet om igjen.

Her er Stein igang med innfesting mot skandekket.

I rundinga bak på hekken var de gamle stålplatene i dårlig forfatning, Det samme gjaldt vinkeljernet mot dekket som platene er sveist fast i. Det bød på utfordringer å få de nye krummeplatene ihop mot det gamle.

Etterhvert får gutta formet platene og kan begynne å sveise ihop seksjonene.

Stein Even har ledet platearbeidene.

Så var den værste delen fast. Her bak skal det gjenskapes toalettrom slikdet var da Grytøy gikk i rutefart.

Etterhvert som babord side av overbygget igjen er understøttet mot dekket, er styrbord side åpnet.

Det viste seg å være for dårlig tilstand på skandekket også på styrbord side.

Himlingen i salongen oppunder båtdekket er så vidt åpnet. Stålbjelkene og strekkplater er sterkt angrepet av rust. Men utbedringen kommer på et senere stadie. Foreløpig ser det ut som stålbjelkene ligger med ca 160 cm avstand med relativt smale trebjelker imellom.

En dekksbjelke på akterdekket var sterkere angrepet av råte en antatt. Her må vi nok inn med en delvis utskiftning.

På fordekket rundt nedgangskappa er det mer omfattende skader i bjelkelaget som fordrer utskiftninger. Dette gjelder både bjelker og kraveller.

Men foreløpig holder vi oss til opp-planking av skroget.

Peder legger plank på styrbord over området som var angrepet av soppskader. Når vi er ferdig bordet i området skal vi gå løs på reviseen og bjelkevegeren som er skadet på innsiden.

Vi har benyttet mannskaper fra bygningsvernavdelinga til å hjelpe oss med nagling og bolting av skipsplanken. Her er Rafi i aksjon som motholder på klinking.

Det begynner å tettes igjen på styrbord side.

Her fra midtskips styrbord.

Framme styrbord.

Et annet lag har tatt fatt på babord side og jobber seg opp.

Det er tildels mange lange planker i skroget på Grytøy. De lengste ligger på over 11 meter. Her er Peder igang med en 9-meter.

Oppbording av skroget gjenopptatt

Nytt spantetømmer og rekkestøtter er nå montert og vi kan fortsette å planke opp skroget. Alle mann var sysselsatt på Grytøy, men progresjonen stoppet litt opp da soppangrep ble avdekket. Såpass mange vitale deler var berørt, og det er viktig å få gjort ting i riktig rekkefølge. Det ble trangt om plassen, og da passet det bra å benytte folk på noen mindre oppdrag borte i Harstadbyen.

Riksantikvaren var på lynvisitt i forbindelse med annet oppdrag, men fikk orientering om det økte skadeomfanget av prosjektleder Joost Koelman.

Båtbyggerne har nå utbedret spantene i det soppangrepne området.

Slik ser det ut fra innsiden. Området var skjult bak drivstofftank, og her har det tidligere vært lysventil i skroget. Vi har valgt å utføre de nye spantene hele i dette feltet, og skal borde igjen lysåpningen. Det gjenstår å skifte angrepet revisee og bjelkeveger.

For å komme til å skifte ut garnering, bjelkeveger og revisee må skottene demonteres.

Nå er det åpnet fra lugar framme, gjennom lasterom og maskinrom til salong og akterpeak.

Det kreves litt planlegging for en forsvarlig utførelse av denne soppskaden. Mange vesentlig elementer er berørt, og endel omskjøter må kanskje endres for å avgrense operasjonen.

Grytøy blir stadig mer pakket inn.

På innsida av presenningen sletter Jay på utskiftet tømmer for klargjøring til utstikk av nye hudplanker.

På styrbordsida er Anthony i gang med samme jobben.

Så er plankinga igang.

Det arbeides paralellt på flere kanter av skroget.

Anthony og Maurizio gjør klart donkraften mens planken er i steamkassa.

 Akter settes klinkbolter i den nye hudplanken. Jay er motholder.

På innsida klinker Torstein med lufthammeren.

Vi har også fått svar på hva som tidligere stod montert på innerstevnet. Det var trommel for ormelina som ble benyttet til spring ved fortøyning. Utsnitt tatt fra foto av Tore Ruud. Oversendt av Kjell Martin Danielsen. Vi ser også utførelsen over stevnet, og foten for gjøsen.