Økt skadeomfang avdekket

Under arbeid med utbedring og utskiftning av dårlige spantetopper, ble det avdekket nytt soppangrep på styrbord side. Det er et angrep av hvitkjuke. Vi håper imidlertid at angrepet kun er lokalt og konsentrert rundt funnstedet. Forøvrig fortsetter arbeidene med utskiftninger av tømmer i forskipet.

Prosjektleder Joost vurderer skadeomfang i det soppangrepne området ved styrbord port i rekka. Soppanalysen viser at det er hvitkjuke, Antrodia sp., også kalt tømmersopp. Dette er en aggresiv sopp og det kreves utskiftning med sikkerhetssone inn i frisk ved.

Soppangrepet berører alle kostruksjonsdeler i området som dekk, bjelke, bjelkeveger og revisee, spant og hudplank. Det er rimelig å anta at skadene skyldes lekkasjer. Lekkasjeområdet ligger bak dieseltanker i maskinrommet og har derved vært mer eller mindre umulig å oppdage av fartøyets mannskaper. Alle åpninger rundt tanker har vært behørig dekket med brannsikring. Her må nærmere vurdering til for hvordan vi skal løse utbedring av spesielt bjelke og bjelkeveger.

Utbedring av spantetopper går sin gang. Hovedsakelig er tømmeret i svært god stand, med mindre råteskader. Mye lar seg spunse.

Skandekket er ferdig lagt på babord side, og de gamle delene av ståloverbygget som måtte demonteres, er i ferd med å komme på plass.

Utskiftning av tømmer i forskipet nærmer seg fullført. Her fra babord side. Totalt skiftes 16 rekkestøtter samt fylltømmer mot stevn. Skandekk og drivreim er under montering.

Rekkestøttene er kommet på plass babord side.

Rekkestøtter utskiftet styrbord. Trerekka trappes ned og går over i stålrekke omtrent ved forkant romluke.

Rekkestøtter styrbord. Det er i hovedsak i forskip rundt rekkestøttene og klyss at spantetoppene må skiftes ut.

Anthony driver ut gamle trenagler fra garneringen i lasterommet.

Fylltømmer mot stevnet måtte skiftes ut på begge sider.

Den nye delen av innerstevnet er kommet på plass.

Fasongen på stevntoppen har vi ikke helt funnet ut av. Den var dekt av en stevnhatt som nok er montert i forbindelse med overgang til stålmast. Hvordan utførelsene og beslag var utformet til den gamle riggen, må vi forske litt mer på. Tips og gamle foto mottas med takk.

Gunnar har også tatt bedre bilder av mønsteret på skottene i nedre salong, og vi har følere ute for å framskaffe redskapen som er benyttet. Det er trolig benyttet såkalt mønsterull, som var populært på 1950-tallet. Vi har målt oss fram til at mønsteret repeteres hver 28 cm, dvs. at diameteren på rullen må være 8,5 cm. Bredde ca 14 cm.

Slik ser en mønsterrulle ut. Dersom noen kjenner til gamle slike som kan ha rett mønster må dere ta kontakt. Foto er hentet fra internett.

Senhøsten har vært temmelig ufyselig så langt, men det er i alle fall mildt. Det er gjort klart til å pakke inn forskipet ytterligere mot snø og vind framover.

Forskipet påbegynt

Utover sensommeren gikk arbeidet litt i stå på Grytøy. Vi kom ikke videre med skrogarbeidene midtskips på grunn av arbeidet med sanering av asbest i maskinrommet. Det var fortsatt noe arbeid med skandekk akter for et par mann, men det var nødvendig å endre framdriftsplanen ved å starte med skrogarbeid i forskipet. Det var også her nødvendig med demonteringer av innredning, og arbeidet startet som alltid med dokumentasjon.

Panoramabildet er satt sammen av flere bilder tatt fra ett og samme punkt, tatt med ei fisheyelinse. Klikk på bildet for å se dette, og flere andre fra lugaren i panoramavisning.

Før rivinga av lugaren forut laget Gunnar panoramabilder av innredninga der. Panoramaene viser innredninga på en litt merkelig måte, her ser vi omgivelsene fra punktet de forskjellige bildene ble tatt. For at visninga av det sammensatte bildet skal bli mere forståelig trenger en hjelp av litt spesielle programmer. - Man kan da klikke og dra i bildet for å se seg omkring fra de ulike posisjonene, samt scrolle for å zoome inn på detaljer. Klikk på bildet ovenfor, eller her for å komme til ei slik visning.

Grytøy - Lugar Forut av gunnar på Sketchfab

Her er 3D-modellen fra lugaren forut, laget ved hjelp av fotogrammetri. Denne er utført etter at uoriginal innredning er fjernet. Lugaren hadde tydelig utførelser fra forskjellige perioder. På styrbord side var gammel innredning og kledning fjernet, og erstattet med koreapanel. Under demontering var det tydelig at det måtte ha vært utført skrogarbeider. Dette har trolig sammenheng med opplysninger om grunnstøting på 1980-tallet. Det er foreløpig noe usikkerhet omkring utforming av styrbord side. Her har vært både benk og anordning for vask. Heldigvis er fortsatt babord side med opprinnelig utførelse, og er dermed grunnlag for rekonstruksjon.

Vi var hindret fra å legge hudplank videre mot maskinrommet på grunn av pågående asbestsanering. Det var imidlertid noen hundre trenagler som skulle produseres og settes i den huden som allerede var lagt.

Trenaglene er av dreid type med hode. Dimensjonen er 30 mm.

Jay er i full produksjon av kiler til naglene innvendig.

Å produsere propper er arbeid for yngstemann.

Men lærling Torstein er også igang med mer givende arbeid. Han har jobben med å fullføre skandekket akterover på babord side.

Skandekkskonstruksjonen består av et indre og ytre vaterbord som ligger mot den øvre bordgangen. Innenfor ligger drivreim som er felt ned i bjelkene. Det ytre vaterbordet som ligger oppe på spantetoppene er oppråtnet rundt hele veien. Vi trodde deler av den indre som overbygget står på, delvis kunne berges ved å spunse dårlige partier. Den viste seg også å være så dårlig at vi må skifte hele veien på babord side.

Dimensjonen på indre vaterbord er 3,5 tommer. Det ytre er 2, 5 tommer.

Den gamle drivreima og hakaplanken på innerkant er beholdt.

Avslutning av skandekk mot akterstevn. Råteskaden i toppen av akterstevnet er utbedret.

Skandekket akter nærmer seg ferdigstillelse.

De øvre bordgangene er skåret i fasong ut av tykkere emner for å klare den kraftige bøyen mot akterstevnet.

Her er skandekksplanken på plass og skandekket ferdig boltet. Skandekksplanken er tynnet ned mot 40 mm mot stevnet.

Det er tatt prøver av råte og sopp, og sendt til analyse for å avdekke type. Det kan ha betydning for tiltak og behandling. Analysene viser at det ikke er aggresive råtesopper vi har med å gjøre. I de innvendige konstruksjonene er dette gråråte og barkesopp.

I påvente av asbestsanering ble forskipet åpnet undervanns. Her har det tidligere vært utført skift av hudplank. Motorsagspor i fylltømmeret tyder også på at lotet tidligere kan ha vært skiftet. Anthony utvider stillaset framover slik at vi også kan ta fatt på skift av rekkestøtter på fordekket.

Fordekk Grytøy. av gunnar på Sketchfab
Før arbeidene med rekkestøttene i forskipet tok til, ble dekksarrangementet dokumentert med fotogrammetri.
  

Skansekledningen består av pløyde bord. Tykkelsen er 36 mm. Det er imidlertid variabel bredde på enkelte bordganger, så de er trolig stukket ut og individuelt tilpasset. Det er mye utlegg i skansekledningen i forskipet. I midten ser vi bordgang uten not og fjær som vi trodde kunne være en slags fyllplank. Men det er kun på den ene siden, så det er trolig en reparasjon.

Klyssene må ut for å skifte hud og råteskadet tømmer. Plassering av slitejern dokumenteres.

Håvard sikrer klyssene

Klysset kom velvillig ut.

Saneringen av asbest i maskinrommet er avsluttet. Her er asbestpapp og plater forsvarlig pakket for destruksjon. Det har vært et omstendelig og tidkrevende arbeid. Asbestfiberen er av type krysotilasbest.

Mannskapet fra Polygon har gjort et grundig og betryggende arbeid. Her er siste opprydding og rengjøring igang etter at trykksonen er demontert.

Asbesten hadde festet seg i treverket, og alle flater er høvlet eller pusset samt grundig rengjort i prosessen. Nå er det bare å flytte på tankene for å få innvendig tilgang til videre skift av hudplank.

Det er kun fremst på fordekket framfor luka at det er gjennomgående rekkestøtter. Samtlige var i dårlig forfatning og blir utskiftet. Bredden er 7 tommer.

Her ser vi overgangen der trerekka møter skansekledningen av stålplater på babord side. Anthony og Håvard demonterer rekkestøtter.

Det er en målsetting å få mest mulig kjerneved i rekkestøttene, spesielt i dekksnivå.

Nye støtter under tilpassing.

Stevnet består av en indre og ytre stevn. Den ytre er av eik, og den indre av furu. Bredden er omlag 12 tommer. Innerstevnet var råteskadd i dekksnivå og skaden strakk seg en liten meter under dekket. Vi lager et snitt og skifter ut den øvre delen.

Fartøyvernkonsulent Gunnar har ved hjelp av fotogrammetrien og tegneprogram laget en skisse av konstruksjonen. Skjøten for den nye innerstevnen ligger under baugbandet.

Innerstevnen er dimensjonert og klar for tilpassing og montering.

Arbeidene gjenopptatt mai 2015

Det har vært stopp i arbeidene ombord siste halvår fram til mai måned. Dette skyldes i hovedsak at midlene til prosjektet var brukt opp i fjor høst og behandlingstid for søknader om videre finansiering av prosjektet. I løpet av vinteren har prosjektplanleggingen gått sin gang og Gunnar på dokumentasjonsavdelingen har utarbeidet et system og plan for dokumentasjon og registrering av alt det tekniske utstyret i maskinrommet. Dette må demonteres for å kunne gå videre med skrog og dekksarbeider. I tillegg må det utføres asbestsanering av den gamle brannhemmende kledningen i maskinrommet.

Ole Hansen og Bjørn Johnsen fra venneforeninga startet arbeidet med å fjerne uorginal innredning og klargjøre lasterommet før demonteringer i maskinrommet kunne starte. Alt utstyret fra maskinrommet må fram og opp romluka. Løfteanordning måtte rigges for å få tunge komponenter opp av rommet og ned fra dekket.

Det er også en mengde verktøy, reservedeler og annet utstyr med faste og mindre faste plasser rundt om på skott, i skuffer og skap som må håndteres og lagres.

Bjørn Johnsen demonterer luftflaskene.

Her er luftflasker og diverse tanker løftet på dekk.

Så står en generator for tur.

Alt utstyr er foreløpig buksert ut denne lille døra til rommet. Styrbord side begynner å bli rensket for utstyr. Så står dieseltanken for tur. Vi er avhengig av tilgang til innvendige skrogsider når vi skifter hudplanker. Dette for å klinke og skru gjennomgangsbolter, eller slå kiler i gjennomgående trenagler. Bak blikkplatene ligger det asbestplater. Disse må saneres av spesialfirma. Underveis i arbeidet har vi tatt prøver i maskinrommet for å følge med fare for eksponering av asbestfibre.

Mekaniker Kazik har sin fulle hyre med å håndtere ulike generasjoner kabling på skott og oppunder dekk. Blikkplatene oppunder dekk er mange steder i ferd med å ruste opp. Videre blir vi eksponert for asbesten når dekksarbeidene begynner. Derfor må også dette saneres.

I rommet har fartøyvernkonsulent Gunnar montert plansjer av panoramamodellen han tidligere har laget. Her er maskinrommet delt inn i områder til hjelp for registrering av plassering av alt utstyret.

Utstyret mellomlagres i materiallageret. Alle delene merkes og registreres i skjema med bla. type, funksjon, opprinnelig plassering og lagerplassering.

Deretter skal det inn i prosjektets egen container.

Prosjektleder Joost og arbeidsleder Endre planlegger den videre framdrift tilpasset ferieavviklingen.

Skrogarbeidene i akterskipet fortsetter med Jay og Anthony fra den britiske seksjonen av staben.

Båtbyggerne har funnet det sannsynlig at de korte hudplankene i krumminga helt bak i hekken er "hugget" i fasong. Det er svært krumme linjer som vil gjøre det vanskelig å bøye korte planker. Vi ser det også på strukturen i veden og bandsagspor på innsiden at den er skåret ut av et tykkere emne.

Her er en ny slik planke under produsjon.

Siste rest av skott og benk bak i nedre salong må demonteres for å få ut tankene bak i hekken. Det er også her nødvendig for å komme til med bolting og nagling til hudplankene. Det rapporteres også at det er rustet hull i disse ferskvannstankene. Den fremste tanken er av aluminium og en senere montering.