Oppstart gjenoppbygging innvendige områder på hoveddekk

Etter at båtdekket var ferdig lagt kunne arbeidene med å gjenoppbygge skott og kledninger innvendig i overbygget settes igang. Det skal utlektes, legges spikerslag, isoleres og kles med underpaneler. En stor jobb nå fram mot søknader for 2019, er å kartlegge og tegne utførelser på innredninger som grunnlag for videre kalkulasjoner.  Samtidig fortsetter arbeidene i mannskapslugar og på styrhuset.

Snart klart for siste dekksplanken. Det begynner å bli trangt for sideveis spikring som var benyttet på dette båtdekket. Det blir selvfølgelig umulig på de to siste lengdene.

 Så er det hundrevis av propper, eller karponer som skal slås ned over spikerhodene.

Dekket drives 2 runder med tjæret drev. I våre dager benyttes lindrev i motsetning til hamp som ble benyttet tidligere.

Deretter bekes natene.

Når dekket var lagt kunne spikerslag for himlingen mellom dekksbjelkene monteres.

Elektriker-rør legges i galvanisert utførelse som opprinnelig.

Spikerslag for underpanel monteres og avrettes.

Ståloverbygget var isolert med korkplater. Råmaterialet kommer nok fra korkskogene i Portugal, men platene leveres av en polsk leverandør.

Litt vanskelig å se i all tectylen, men drensrørene fra båtdekket er gjenmontert. Disse var imidlertid blendet, og vi har valgt å la det forbli slik. Det er lagt opp til utvendig drenering. Får man lekkasjer i skottet er det en omfattende operasjon og utbedre. Men det vil være mulig å åpne drensrørene dersom det er ønskelig.

Her ser vi et av festepunktene for ryggene til benkene i salongen. Et tilsvarende er sveist på stolpene som understøtter stålbjelkene til båtdekket.

Det var tydelig at underpanelen var lagt oppover og nedover fra disse festepunktene.

Her er underpanelen i ferd med å fullføres og vi ser både festepunktene og stolpene som benkene er festet mot.

Nye profilerte stålrammer for vinduene er kommet på plass.

Her følger en liten animasjon som viser oppbyggingen av sidene i ståloverbygget med alle lister og kledninger.

Snittet viser øvre del av sidene med stålprofilen rundt vindusåpningen, himling og ventilasjonskassen.

Arbeidet med å rekonstruere utførelsen på innredningen pågår. Her ser vi fra akterskottet og fram på babord side. Vi mangler det meste av innredningen i øvre salong, men vi tar utgangspunkt i det som var bevart fra den nedre salongen, og tolker det som måtte være av øvrige spor på skott og dørk samt eldre foto. I øvre salong skal det blant annet være livbeltekasser under setene.

Underpanelen er kommet på plass i byssa.

Det samme gjelder postlugaren.

Arbeidene med nedgang og mannskapslugaren skrider også fremover. Her skal den gamle lugardøra tilpasses nedgangskappa.

Gamle skruehull og sprekker spunses og limes under hengslene.

Vi har noe mangelfull informasjon om utførelsene på styrbord side i lugaren. Her var den opprinnelige innredningen tidligere utskiftet. Vi følger de spor vi har funnet på deler av kledningen, og opplysninger fra tidligere mannskaper.

Vi har sikker indikasjon på hvor den øvre køya har vært. For den nedre køya og sittebenken, følger vi fasongen på bordet og benken på babord side. Vi tror dette er nogenlunde i nærheten av det opprinnelige.

Rørekke og føtter for daviter er grunnet og klar for montering.

De opprinnelige davitene fulgte fartøyet.

Gelender for leideren til båtdekket monteres så snart det er tatt ut åpning i dekket.

Rammen for nedgangen fra båtdekket ligger klar for montering.

Babord fremre davitfot og port er kommet på plass.

Det måles og tilpasses på det nye dekket.

Flaggstang -og lanternefeste.

Styrbord port og davitfot.

Ole har kontroll på monteringen av rekka.

Vi tar også med skissa som viser utskiftningene av stålbjelker og strekkplater. De lyse feltene er utskiftet materiale. Alle illustrasjoner og tegninger er utarbeidet av fartøyvernkonsulent Gunnar.

For å skifte båtdekket måtte deler av styrhuset skjeres vekk for tilgang. Her tilpasses og monteres delene tilbake.

I likhet med båtdekket var også avløpene fra styrhustaket lagt inne i skottene. Det har tydeligvis vært problemer med disse da de fleste var plugget eller blendet. Vi har prøvd å bevare mest mulig av de innvendige kledningene, og da ble det problematisk å reparere eller å skifte drensrørene. Det aktre røret var sveist igjen på styrhustaket og vi lar det forbli slik.

Her står styrhuset atter festet i båtdekket. Vi ser også endel av drensrøret som på et tidspunkt er lagt på utsiden av styrhuset.

Lekkasjer fra styrhusvinduene hadde bidratt til store rustskader på stålet. Her ser vi kanalene som skal lede vann som trenger inn ut til drensrør i hjørnet og ned på fordekket.

Det mønjede stålet er endel av overhenget i fronten og måtte skiftes i sin helhet.

Luftelyre på båtdekket.

MS "Grytøy" hadde opprinnelig luftelyre på båtdekket. Denne var fortsatt i bruk ved tilbakeføringstidspunkt for restaureringa. Lyra var senere byttet ut med elektrisk vifte under båtdekket. Dens oppgave var å forsyne den nedre salongen med friskluft via kanal gjennom båtdekket, langs akterskottet til salongen på hoveddekket, inn gjennom skottet og gjennom hull i hoveddekket under det bakerste setet på sb-side og ned i akterkant av nedre salong.

Utsnitt av et bilde vi har fått fra venneforeninga. Dette, og andre bilder gir oss grunn til å anta at luftelyra på båtdekket hadde samme utforming som de gjenværende lyrene på styrhustaket.

Vi mangler lyra som stod på båtdekket, å må derfor gjenskape denne. Vi har grunn til å tro at den hadde samme utførelse som lyrene på styrhustaket, og vil derfor kopiere disse. Ettersom vi mangler blikkenslagerkompetanse og verktøy til slikt arbeide vil vi her presentere en "arbeidsbeskrivelse" slik at vi kan hente inn anbud fra eksterne handverkere.

Ettersom dette er et antikvarisk kopieringsarbeide i forbindelse med restaurering, er det viktig at arbeidet utføres så likt originalen som mulig.

Luftelyra som skal kopieres.

Vi har studert lyra og tegnet den etter beste evne slik at eksterne parter skal kunne vurdere hva oppgaven innebærer. Lyra er produsert i 0,8mm galvanisert stål. Skjøter er utført ved hovesaklig falsing, men også klinking. Den største flensen er forsterket ved bukking og innlegg av 6mm rundstål. Falser og klinker ser ut til å være loddet.

Omtrentlige ytre mål.

Lyra er dokumentert ved hjelp af fotogrammetri, og tegnet i 3D.

Ved hjelp av tegneprogrammet har vi flatet ut de ulike seksjonene. Rutenettet i bakgrunn er 10cm mellom strekene. Overlapp og ekstra materiale for falser/skjøter er også tegnet inn, samt hvordan disse er gjort på den originale lyra. Vi kan skrive malene ut i full skala, samt legge til mere nøyaktige mål dersom oppdragstaker ønsker det. Ingen av seksjonene er helt like, noe som gjør at lyra er svakt konisk fra bunnen og opp.

En (forhåpentligvis) bedre illustrasjon av sammenføyninger. Endeflensen er klinket fast.

Endeflensen og de tre neste seksjonene er klinket langs senter, mens den nederste seksjonen er falset sammen.

Den blå streken viser profilen på endeflensen hvor 6mm rundstål er lagt inn som forsterkning.

Forsøk på bedre illustrasjon av profilen rundt endeflensen. Tverrsnitt.

Materiell:

• 1,122 m. 6mm rundstål. Ring diameter 35,7cm.
• 15 klinknagler i passende størrelse og legering galvanisk kompatibel med stålplatene.
• Omlag 0,5 kvadratmeter galvanisert stålplate, 0,8mm tykkelse.
• Egnet loddetinn.

Oppdatering 17.09.2018

Etter at blogginnlegget ble opprettet har det dukket opp noen flere bilder av luftelyra på båtdekket:

Et bilde Tore Ruud har sendt oss viser hele luftelyra. Bildet bekrefter at luftelyra er laget av tynnplater. Vi ser også at denne er tredd ned rundt en flens på dekket. Flensen på dekket er sannsynligvis sveist sammen i stål.

Kjell Martin Danielsen bidro også med dette  og neste bilde.

Dette og forrige bilde gis oss et omtrentlig inntrykk av luftelyras høyde. Ifølge Kjell Martin Danielsen, er dette bildet tatt i 1960. Ifølge "Statistisk Sentralbyrå" var gjennomsnittlig høyde 176 cm på vernepliktige i 1951. Lyra strekker seg noe over snittet på mennene som står på dekk på bildet. Vi velger å tro at den har vært omlag 180 cm høy fra dekket og opp - inklusive flensen på dekk.

Heldigvis er dette bildet tatt noenlunde rett mot luftelyra. Ved å måle på bildet kan vi da få noen relativt riktige mål av de ulike avstandene på lyra. På bildet er hele lyras høyde 146,85mm. Avstanden mellon den nederste "knekken" og neste fals er 24,23 mm. Fra den til neste fals er det 57,26 mm. Til neste fals igjen er det 30,11 mm. Avstanden fra dekk til nederste del av lyra er 10,89 mm på bildet. Ved hjelp at disse målene kan vi regne ut noen forholdstall for å estimere dimensjoner.

For å regne ut høyden på de ulike "etasjene" regner vi først ut forholdstallene:
10,89/146,85= ca 0,074
30,11/146,85= ca 0,205
57,26/146,85= ca 0,390
24,23/146,85= ca 0,156
Deretter ganger vi de ulike forholdstallene med den antatte høyden på luftelyra:
0,074x180=13,32
0,205x180=36,9
0,390x180=70,2
0,156x180=28,08
Når det er gjort, kan vi runde av, og sette målene ut i tegninga. Den blir da seende slik ut: