Vi skal hente inn tilbud på legging av gulvbelegg ombord i "Grytøy", og vil her gi litt informasjon om hva oppdraget går ut på.
Aktuelle områder på båtdekket
Aktuelle områder på hoveddekket
Nedre salong og kokkelugar
Mannskapslugar
I område "302 Bestikklugar" og "304 Styrhus" har vi lite håndfast om type belegg og farge, ettersom det eneste bildet som viser belegg er i sort-hvitt.
Vil velger å tro at både "302 Bestikklugar" og "304 Styrhus" har hatt samme type belegg. Bildet viser velegg i styrhuset, men gir desverre lite info om type og farge.
På hoveddekket skal områdene "203 Øvre salong", "204 Messe", "205 Bysse", "206 Gang" og "207 Billettkontor" ha gulvbelegg. Vi velger å tro at disse skal ha samme belegg som "203 Øvre salong".
Dette sort-hvittbildet viser teksturen i belegget som lå i område "203 Øvre salong". Klikk på bildene for å se større versjon.
Selv om fargene i dette bildet tilsynelatende er litt merkelige, kan vi anta at belegget har vært grått. Her ser vi også misfarging og slitasje der folk har hatt føttene. Område "203 Øvre salong".
Vi går ut ifra at område "102 Nedre salong" og "103 Kokkelugar" har hatt samme type belegg. Her var det brukt en tykkere type linoleumsbelegg som var tacket fast slik vi ser det i følgende 3d-modell.
I område "106 Mannskapslugar" var det også belegg når båten ankom Gratangen. Belegget kan ses i panoramaene i denne linken: http://www.delebanken.no/panorama/Grytoey_Lugar_Forut/tour.html
Dette var imidlertid ikke det originale belegget. Vi velger å tro at belegget her var av samme type som "102 Nedre salong".
OBS: Dette blogginnlegget vil oppdateres etter hvert som nye opplysninger kommer inn. Riggen skal ikke lages før i 2019, og det er fortsatt endel forhold som må avklares med tanke på sertifisering. Planlegging/prosjektering vil foregå, og fortløpende beslutninger vil loggføres her. Ulike samarbeidspartnere som SDIR, RA, Polarconsult og venneforeninga, skal også rådføres ang. riggens endelige utførelse.
Når M/S Grytøy kom til Gratangen hadde den en relativt moderne stålrigg. Venneforeninga og Riksantikvaren har blitt enige om at fartøyet skal tilbakeføres til slik det så ut i 1972. På den tiden hadde hun fortsatt den originale treriggen.
M/S Grytøy slik den så ut når den kom til Gratangen.
M/S Grytøy omtrent slik den så ut i 1972. Bilde: Tore Ruud.
Den originale riggen skal altså rekonstrueres. Vi har så langt ikke funnet dokumentasjon på den opprinnelige riggens faktiske dimensjoner, og må derfor forsøke å finne dette ut fra bildematerialet vi har.
Den gamle riggen var sertifisert for løft inntil 1 tonn. Bilde (croppet): Tore Ruud
Det første vi har forsøkt å ta rede på er rundholtenes lengde. Dette kan gjøres ved å estimere lengder vha. forholdstall. La oss si at vi vet at fartøyets lengde er 21,7 meter. Hvis vi da måler på bilder og finner at lastebommen er en fjerdedel (0,25) av fartøyets lengde, kan vi anta at den er omlag 5,5 meter. Denne metoden er imidlertid veldig unøyaktig og fordrer at man har bilder av fartøyet rett fra siden, videre er det vanskelig å vite om bildet man har er beskjært og hvilken linse det er tatt med. Ulike linser vil forvrenge motivet på forskjellige måter, og enkelte linser vil strekke motivet betraktelig ut mot kantene. Dersom fartøyet opprinnelig var ut mot kanten i et originalfoto som i etterkant er beskjært, vil proporsjonene ikke stemme lengre. Dette er en av mange arsaker til at vi alltid foretrekker å scanne originalbilder selv - vi kan da være sikre på at den som scannet ikke har gjort noen "artistiske" valg under scanninga.
Ved Nordnorsk Fartøyvernsenter velger vi ofte å lage 3d-modeller av restaureringsprosjektene vi arbeider med. Dette gir oss mulighet til å sammenligne objekter vi tegner mot bakgrunnsbilder. I tegneprogrammet kan vi også bestemme hvor vid vinkel 3d-modellene skal projiseres med. Dette gir oss et bedre sammenligningsgrunnlag, og ved å bruke mange ulike bilder som bakgrunn kan vi med større sikkerhet anslå riktige lengder.
Når
Grytøy ankom Gratangen hadde den to anlegg for bom på styrhuset. Det var det øvre oppe i reilinga på styrhustaket som var i bruk med den siste riggen. Anleggspunktet nede på styrhusfronten tror vi må ha vært
brukt med den opprinnelige riggen - men det vises ikke på noen av de eldre bildene.
Eldre bilder med den originale riggen viser ingen anleggspunkt for lastebom.Bilde: Tore Ruud.
Etter en hel del sammenligninger og forsøk, mener vi å ha kommet rimelig nær de opprinnelige lengdene.
Riggen skal sertifiseres for løft inntil 1 tonn. Utforming må da gjøres i henhold til regelverket. På nb.no kan man finne ulike standarder som er relevante ved å søke etter "sjøteknikk". Ideelt sett burde vi hatt tilgang på standardene som gjalt da båten ble bygget, men har dessverre ikke det. Vi har samlet det vi kan finne på Nasjonalbibliotekets nettside av aktuelle standarder for riggen på M/S Grytøy:
NS 5200 Ståltau for alminnelig bruk - Orientering og terminologi
NS 5201 Ståltau for alminnelig bruk - Tekniske leveringsbetingelser
Stående rigg.
Med stående rigg menes her alle liner og wirer, massive stenger osv, som ikke umiddelbart hører til betjening av lastebom, og som blir værende på plass under manøvrering.
8 stk. Strekkfisker av typen gaffel i begge ender. 6 stk. til vant, og 2 stk. til stag.
6 stk. Øyeplater. Innfestinger boltet gjennom rekkestøtter og forankret i beslag på utsiden av skansekledning.
2 stk. Innfestninger for stag. Boltet gjennom forstevn.
Toppstag. Lengde 7,25m. minus sjakkel og stekkfisk. Forstevn - øvre masterring. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
Stag. Lengde 6,59m minus sjakkel og stekkfisk. Forstevn - gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
2 stk. Fremre vant. Lengde 6,58m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte - gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
2 stk. Midtre vant. Lengde 6,68m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte -
gods. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
2 stk. Aktre vant. Lengde 7,78m minus sjakkel og stekkfisk. Rekkestøtte - øvre masterring. Wire, øyespleis med kauser, kledd spleis, wire males hvit. Sjakles til øyeplate oppe.
Mast. Furu. Høyde fra dekk 8,9m. Tilsynelatende høvlet i tradisjonell profil, med rett forkant. Tynnet gradvis fra like nedenfor gods og opp mot kule på topp. Beslag for innfesting av antennepisk under toppkule.
Klaver for innfesting av bomlager og bomlager.
Gods. Høyde fra senter av gods til dekk 6,79m. Fem øyeplater, - to på hver side til innfesting av fremre og midtre vant, ei i forkant til innfesting av stag, Topprepfeste i akterkant.
Øvre masterring. Høyde fra senter av masterring til dekk 7.79m. 4 stk øyeplater. Ei i forkant for innfesting av toppstag, ei i akterkant for feste av signat til båtsmannstol, ei på hver side for innfesting av aktre vant.
Løpende rigg.
Med løpende rigg menes her alle liner og wirer, massive stenger osv, som kan flyttes/ beveges, og umiddelbart hører til, under bruk/manøvrering.
Lastewire. Lengde omlag 17m, øyespleis uten kause mot sjakkel/krok.
Fotblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
Lasteblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
Topprepblokk. Kan muligens finnes i "delebanken", men må da testes av sakkyndig i.f.m. sertifisering.
Topprep. Lengde omlag 8m. Ståltau, taloritt med kauser i begge ender.
Topprep-ende. Lengde uviss. Kjetting. Sjaklet til topprep og øyebolt i dekk.
Øyebolt for innfesting av topprep. Gjennomgående dekksbjelke.
4 stk. "Gjerder-hangerter". Lengder ikke beregnet ennå. Ståltau/wire, øyespleis med kauser i begge ender, kledd spleis.
2 stk. Gjerder-tau. Lengder ikke beregnet ennå. Tau for betjening av bomsving.
Fotblokkfeste, bomlager og bomnål.
2-skivet blokk for fibertau. Svivel, rundøye.
Enkeltskivet blokk for fibertau, med hundsvott. Svivel, rundøye.
4 stk. Øyeplater for innfesting av topprep, gaiere og lasteblokk.
Lastebom. Stål. Lengde 5,5m.
Innfestningsbolter for gjerdere. Gjennom lenning og boltes til side av rekkestøtte.
Venneforeninga har inngått avtale med "Polarkonsult" om hjelp ved sertifiseringsspørsmål. Vi håper de kan komme med tilrådninger ang. ulike dimensjoner i riggen, samt sakkyndig prøving av lasteutstyret.
Andre detaljer
Den øvre av masterklavene for innfesting av bomlager, har påsveiste T'er for henging og belegging av tau. Legg også merke til at fotblokka er hengt opp i eget punkt. Foto (beskjært): Tore Ruud.
På strekkfiskgaflene ved de to fremste vantene var det boltet fast et flatjern med påsveiste stenger for belegging/henging av tau. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.
Samme område som forrige bilde. Foto (beskjært): Herstein Lunde.
Løsning for å holde orden på gaiere/gjerdere. Ei tidlig løsning var at gjerderne gikk gjennom en ring som var festet noen meter opp i aktre vant. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.
Løsninga på forrige bilde er her endret. Tauet som er feste et stykke oppi vantet er knytt direkte til blokka på gjerderen. Foto (beskjært): Tore Ruud.
Det kan se ut til at blokka på gjerderen har en egen bøyle for oppheng. Legg også merke til at masta har påspikret et par halvrundjern der topprepet krysser nærmest masta. På de siste fem bildene ser vi også hvor mannskapet har plassert båtshaken når den ikke var i bruk - den var tredd opp i ei løkke eller en ring et stykke opp på fremste vant SB-side. Foto (beskjært): Tore Ruud.
Kanskje det bildet som best viser profilen på den originale masta. Den er rak i forkant. På bildet vises også topprepfeste i akterkant av godset, den originale topplanterna og dekkslysene lengre ned på masta. Foto: Annbjørg Nordahl.
Dette er det eneste av bildene av den gamle riggen hvor den originale topplanterna i kobber ikke vises - braketten hvor den var montert vises imidlertid. Den samme lanterna vises også på bilder av "neste generasjon" rigg. På dette bildet har også ei mere moderne topplanterne kommet til, montert litt lengre ned på masta. Dobbelt sett topplanterner kan ha vært ei "backup-løsning". Det er mulig den originale topplanterna er nede for vedlikehold her, ettersom det er satt opp talje i øvre masterring - muligens for heising av båtsmannsstol/personell. Den opprinnelige masta var ikke utstyrt med klatretrinn. Foto (beskjært): Kjell Martin Danielsen.
Et av de bedre bidene vi har av dekkslysene på formasta. Vi skulle gjerne hatt tilgang på originalbildet for å få scannet dette på skikkelig vis.
Plassering av lamper/lanterner i riggen. Høydene er fra dekk. To generasjoner topplanterner, den øvre var sannsynligvis ombygd til strøm og fungerte som backup. Dekkslysene lengre ned på masta må lages nye, - evt. anskaffes.
Vi har tidligere laget denne visualiseringa av hvordan vi da så for oss at innredninga i salongen på hoveddekket har vært. Animasjonen har vært vist til informanter, som deretter har kommet med innspill.
Denne 3d-modellen, som ble laget ved hjelp av fotogrammetri, har gitt oss mye hjelp til rekonstruksjon av innredninga. Bildene ble tatt etter at venneforeninga hadde fjernet utstyr som åpenbart ikke var originalt. Fra modellen kan vi ta ut størrelser på livbeltekasser, setehøyder, plassering av bordføtter osv. - Vi kan finne svar på det meste vi lurer på - selv etter at alt som vises i modellen er revet og fjernet.
Etter at animasjonen var på visning har vi fjernet bordet forut på babord side. Informanter har sagt at det var hattehylle her, og mulighet for å henge fra seg yttertøy. Spor på skottet etter ei slik hylle ble også avdekket under riving.
Informanter fortalte at det var bord foran benkene akterut, og muligheter for å spise der. Vi tegnet derfor bordene inn slik vi ser i illustrasjonene ovenfor, og informantene syntes å kjenne igjen utforminga.
Denne metoden, hvor vi lager 3d-modell, og presenterer en animasjon av denne for informatene, har muligens noen svakheter. Det fine er at den egner seg godt til å friske opp minnet, og man kan stokke om på og flytte/endre objekter til informanten er fornøyd. Modellene gir også et meget anvendelig dokument som gir oss de nødvendige pekepinner på hva som må skje videre i restaureringsprosessen med tanke på rekkefølge etc. Vi er imidlertid redde for at modellene "ser for bra ut" og virker "uomtvistelige" ettersom de ser relativt ekte ut - det blir kanskje for lett for informanten å si "Ja, akkurat sånn var det".
Dersom illustrasjonene ovenfor hadde vært riktige, burde vi sett enden på bordet ved aktre sete i bildet her - det gjør vi imidlertid ikke.
I bildet over vises ikke endene på bordene ved de aktre setene. De strakk seg altså ikke hele veien inn mot midtgangen. Dersom de hadde fulgt symmetrien i resten av salongen, kunne de vært på linje med bordene mellom sittegruppene foran. Ei slik løsning kan ha vært gjort med spikerslag i seteryggene. Det mest solide hadde nok vært om det var sveist beslag på jernsøylene for montering av bord. Spor etter slike beslag burde isåfall finnes på jernsøylene. I salongen stod det 4 søyler når båten ankom Gratangen. Noen av disse bar spor av å ha vært skåret ned og byttet på, og to av søylene som opprinnelig var i salongen ser ut til å mangle. Søyla som stod på babord side akterut i salongen ser ut til å være den opprinnelige, da den har spor etter støtte for sete mot forkant. Søyla har imidlertid ikke spor etter støtte for bord. Det kan altså se ut til at bordet ved aktre seter har vært på linje med de fremover.
Vi har deler av den opprinnelige innredninga fra den nedre salongen. Gamle bilder viser lignende løsninger oppe og nede. Vi går derfor ut fra at dimensjoner og utførelse er like. Det som imidlertid skiller innredningene, er at man i øvre salong har hatt anledning til å forankre ytre ender av setene mot stålskottene. I nedre salong har setenes rammeverk vært hele veien rundt ryggen hvor rammas ytre del har vært boltet mot spikerslag i kasse langs skutesiden. Hjørnene ved begge ender på toppen av seteryggene var her buede, og lista på de ytre hjørnene har rundet hjørnet og endt ved kassene langs skutesidene.
Studier av deler fra den opprinnelige innredninga viser at vi hadde mye rett i våre tidlige antakelser om utforming i den nedre salongen. Seteryggene har imidlertid gått helt ut til kassen og vært boltet fast i den, mens listverket på toppen har vært avsluttet mot kassen. Delene har også blitt brukt til rekonstruksjon av innredning i øvre salong.
Nedre salong, sett fra trappa.
Der vi mente seteryggene hadde vært i øvre salong, fant vi avkappede rester etter monteringspunkter. Vi sveiste opp nye før vi bygde skottene opp igjen. Kledning og paneler er nå bygd opp rundt disse.
Innretning. Ved å trekke snorer gjennom rommet, mellom "stålørene" som stikker ut av skottene, finner vi hvor høyt på stolpen beslagene skal sveises.
Samtlige gjenværende stolper i øversalongen har spor etter beslag, som er skåret bort. Beslagene må lages og sveises på i høyder som korresponderer med "ørene" som stikker ut av sideskottene. Beslagene som støtter opp under setene må sveises i en slik høyde at snittet på endelige setehøyden blir ca 45 cm. Dette harmonerer med mål vi tar ut fra fotogrammetrimodellen vist lengre opp, hvor vi ser spor etter setene langs sidene i salongen. Med stopping på 5 cm i setene ender snitthøyden fra dørk til sete på 45 cm.
Øversalongen har ei relativt enkel innredning. Oppbygning av de ulike innredningsdetaljene kan i all hovedsak deles inn i fem typer:
A: Setebenker med felles ryggkonstruksjon og livbeltekasse under.
B: Setebenk med egen ryggkonstruksjon.
C: Setebenk mot med ryggstø mot skott.
D: Bord.
E: Bord/hattehylle mot ryggstø/skott.
En oversikt over de ulike konstruksjonstypenes plassering i salongen.
Vi vil her ta for oss hvordan setebenkene merket A og B er bygget opp. Livbeltekassene er ennå på "skissestadiet" ettersom sjøfartsdirektoratet stiller krav til lufting der livbelter lagres. Bildene vi har av kassene viser ingen lufting. Dersom kassene skal brukes til livbelter må de endres slik at sjøfartsdirektoratets krav tilfredsstilles. En slik endring må videre godkjennes av Riksantikvaren etter søknad fra eier. I søknaden må det fremlegges skisser som viser hvordan problemet tenkes løst, hvorpå SDIR eller RA kommer med godkjenning, innspill eller avslag.
Noen snitt gjennom setebenkene viser hvordan disse er bygd opp.
Setebenkenes "rammeverk" er boltet til beslag som er sveist på de seks søylene i salongen.
Grunnkonstruksjonen uten listverk og puter.
Mot skottene festes benken mot et spikerslag.
Setebenken bygges av pløyde bord som limes sammen og spikres mot spikerslag. Plata boltes til beslaget på stolpen med låsebolt ytterst og fransk treskrue innerst.
Illustrasjonen viser fellingene mellom vertikalt og horisontalt treverk i rammeverket.
Sete- og ryggputene er bygd opp med rammer som er satt sammen med kramper. På rammene er det huntonittplater, disse er nøkket fast mot rammene med spiker. I huntonittplatene er det boret huller hvor stoppinga i setet/ryggen knyttes fast. Til slutt stiftes trekket fast rundt ramma med tacks. Trekket på ryggene brettes ikke rundt nerenden av ramma, men stiftes i forkant med tacks.
Putene i ryggstøene er skrudd til rammeverket slik illustrasjonen viser.
Hattehylle
Under demontering i salongen ble det avdekket spor etter knekter på skottet i akterkant av mannskapsmessa. Det ser ut til å ha vært montert ei hattehylle på skottet der.
Til venstre har vi tegnet rundt noen skruehull. Mønsteret, eller den relative plasseringa av hullene i forhold til hverandre, hinter om at det har vært montert en hylle-knekt der.
Litt lengre mot styrbord på samme skott fant vi et lignende mønster.
For å dokumentere hullenes plassering ble det tatt 20 bilder av skottet til fotogrammetriprosessering.
En miks av fotogrammetrimodeller fra ulike
rivningsstadier, samt ei virtuell hylle (grå) viser hvordan hylla
muligens har vært montert.
De samme sporene var synlige i siste lag med overflater.
Selv om vi har klare indikasjoner på at det har vært ei hylle her, vil vi ikke montere ei før det evt. dukker opp bedre dokumentasjon. Informantene kan ikke huske at det var noe slikt her i tida Grytøy gikk som rutebåt. Sporene viser at knektene som var brukt, var av metalltypen. Disse er mindre pene, på et godt synlig område i salongen. De passer dårlig med resten av innredninga, og vi velger derfor å tro at hylla har vært montert der i tiden fartøyet var "bobåt".
Livbeltekasser
Under sittebenkene merket A i sorthvittillustrasjonen lengre opp, var det livbeltekasser. Disse var revet sammens med resten av innredninga i salongen. Vi har gode spor å gå etter mtp. størrelse og plassering. Vi er ikke helt sikre på hvordan disse var bygd opp. Etter riving av paneler på styrbord side fant vi rester som viste at kassenes sider var i kryssfiner.
Rester av kryssfiner fra sidene på livbeltekassene
Inspektøren fra sjøfartsdirektoratet påpekte at dersom kassene skulle bygges opp igjen, måtte vi sørge for at de var godt ventilerte. På eldre bilder fra salongen er det ingen synlig ventilasjon i kassene.
Det var ingen synlig ventilasjon på de gamle bildene. Det kan ha vært lufteslisser oppunder benkene. Legg merke til at plata til venstre er fellt over rørene til radiatoren. Mellom rørene står et udefinerbart objekt. Vi tror dette er en kile som er satt ned for å hindre at rørene lager sjenerende ulyder ved å dirre mot kasseveggene.
Vi har laget følgende prinsippskisser til oppbygning av livbeltekassene.
Ei blanding av tegning og fotogrammetrimodell. Vi ser hvordan radiatorrørene ligger langs skutesida innerst i kassene. Dette har vi tenkt å utnytte til å lage luftsirkulasjon i kassene.
"Gjerdet" av lister innerst i kassene skal forhindre at redningsvestene i kassen blir liggende mot radiatorrørene, og evt. ta skade av det.
Utsparingene i kryssfineren rundt radiatorrørene gjør vi noe større enn nødvendig, slik at luft kan sive inn i kassene. De varme radiatorrørene vil sørge for at lufta inni kassene vil stige opp og gjennom "gjerdet". Spikerslagene og kryssfinerplatene får lufteslisser oppunder benkene slik at lufta slipper ut.
Lufteslissene blir ikke synlige før man bøyer seg ned på setenivå.
Får å få adgang ned i kassene må det lages huller i benkeplata.
Seteplata, som skal oppå kassa, har et overheng på omlag 40 cm. utenfor stolpen. For å bevare tilstrekkelig styrke i seteplata har vi lagt et spikerslag lengre inn, som benkeplata skrues til.
Lokkene sages ut av benkeplata før spikerslagene under monteres, og utsparinger for å få løftet ut lokkene sages til. Lokkene hviler på spikerslagene.
Eric er godt i gang med benkene.
Her monteres setene fast. Spikerslag for livbeltekassene er på plass.
Legg til bildetekst
Livbeltekassene begynner å ta form.
Utsparing for radiatorrørene.
Anthony lager bord etter mal fra det ene som var igjen i salongen.
