Videre demonteringer av skandekk

Siste uke har vi hatt 4-5 mann på Grytøy. Tømmerkonstruksjonen i hekken er under oppbygging, og dårlige deler av skandekk under ståloverbygget skiftes ut. Det fordrer at vi må fjerne deler av stålet for å komme til.

Per Olav forbereder rorhylsetømmeret og grovhugger hylsehullet før montering.

Her er tømmeret i ferd med å felle på plass.

Skandekket under stålet er dårlig i et parti fra hoveddekket og akterover på babord side. Vi skifter hele planken fra lask til lask.

For å kunne fjerne planken må skandekksboltene ut og den nærmeste dekksplanken må ofres.

Boltene ble for tunge å trekke, og slås innover og kappes etterhvert.

De berørte delene går under dusjen. Den skal allikevel bort. Her var det postkontor da Grytøy var i drift, og det skal gjenskapes.

Vi må også fjerne kledningen mot stålsidene i salongen. Her var det fuktig etter lekkasjene fra båtdekket. Kledningen består av finerplater limt mot rupaneler. Det svarte vi ser er isolasjonsmaterialet. Det ser ut som matter av kork. Der det har vært mye fukt har de gått i oppløsning. Det er noe rusttæring på stålplatene og flensen mot dekk. Denne ser også ut til å være felt ned i skandekket.

Stålrekka er demontert. Her på hjørnet er det et utsatt punkt på grunn av avrenninga fra dekket, og skandekket var dårlig her.

Lenning og rekkestøtter fjernes.

Også på akterdekket er det store demonteringer. Skandekksboltene går fra den øverste hudplanken gjennom skandekket og hakaplanken som på Grytøy også fungerer som drivreim. Når boltene skal demonteres/monteres går det utover dekksplankene, selv om de er helt i orden.

Her er innerstevnet og de aktre kantspantene fjernet. Selve stevnet berger vi med noen reparasjoner.

Kazik tar hånd om stålarbeidene. Her demonteres siste del av rorakslingen.

Her ligger stussen til Grytøy.

Ivar feller inn frisk ved i akterstevnet.

Demonteringer i nedre salong

Ferien er snart over og vi påbegynner arbeidene ombord i Grytøy igjen for fullt når alle mann er på plass. Foreløpig er det utvidelse av overdekningen som skal sluttføres. Fram mot ferien ble det revet noe mer hudplank og gjort undersøkelser av konstruksjon og innfestinger av skandekk og overbygg. Vi har også demontert de innredningene som er uoriginale i den nedre salongen.

Den opprinnelige nedre salongen var avdelt med skott og bygget om til lugarer. Ved demontering av skottet dukket opprinnelige søyler fram.

Her er skottet demontert og riving av uoriginale køysider påbegynt. Panelkledningen er heller ikke den originale.

Der skottet stod ser vi opprinnelig fargesetting på bjelkene.

På dørken dukker spor etter benker og bordsøyle opp. Vi ser tydelig slitasjen etter føtter under bordet.

I skutesiden dukker åpningene opp til ventilene som opprinnelig var montert ved levering av fartøyet. Disse lå omtrent rett over vannlinja, og trolig kom det på et tidspunkt pålegg om å legge plank i skroget der ventilene var plassert. Vi ser også de opprinnelige platekledningene med en slags sjablongdekor.

Den øvre hudplanken, skandekksplanken, var i svært dårlig forfatning. Den er demontert for å avdekke tilstand på spantetoppene.

På utsiden av overbygget ligger en fyllplank, eller dollbord. Her har det vært store lekkasjer som har vært forsøkt utbedret med et nytt bord over det gamle samt skandekksplanken.

Innenfor dollbordet ligger en kraftig hakaplank. Det er enkelte råteskader, men vi tror vi skal kunne utbedre disse uten å måtte skifte hele planken. Som vi ser følger ståloverbygget natet og dette er boltet i hakaplanken. På tross av det vi må anta har vært langvarige lekkasjer, er tilstanden på spantetoppene stort sett veldig bra.

Det er boret hull ca 25 cm ned i hver spantetopp, som trolig er fylt med impregnerende oljer under byggeperioden. Dette er nok årsake til at spantene har holdt seg såpass bra. De leverte kvalitet fra Vaagland Båtbyggeri.

I tillegg fant vi saltklumper mellom enkelte spant. Salt er som kjent god sort for treverk i fuktige omgivelser.

Akterstevnen har et mindre råteangrep i toppen.

Her ser vi hakaplanken innvendig. Den er felt ned i bjelkene og fungerer som drivreim. Det går 16 mm bolter fra hakaplanken og ut i skandekksplanken. Vi ser også innfestingene til ståloverbygget.

Her utvider Ivar stillaset. Grytøy er såpass butt i hekken at vi trenger mere plass når vi skal starte oppbording i hekken. Hudplanken vil stå nesten 90 grader ut fra stevnet når vi skal feste den.

Dette gir oss også god plass til arbeidsbenk på stillaset under overdekninga. Innfestingene til den opprinnelige fenderlista, var ypperlig å feste rammeverket til skråtaket.