torsdag 3. november 2016

Foreløpig avslutning

Vi fortsetter der vi slapp sist, med råteangrep i bjelkelaget rundt romluka. Ny analyseprøve ble sendt inn, og denne gangen var det foruten de mer vanlige hvit- og gråråte, barksopp og muggsopp, også et nytt bekjentskap; husnettsoppen. Også denne krever utbedring med sikkerhetsone.
Før vi avsluttet årets arbeider fikk vi ferdigstilt bjelkelaget rundt romluka.

Demontering karm, dekksramme og dekk avdekker omfattende skader. Som så mange ganger før erfarte vi at det synlige tømmeret ikke avslørte omfanget.

I soppanalysen heter det bla om husnettsoppen;
Leucogyrophana mollis) forårsaker skader på materialer som utsettes for
vedvarende høy fuktighet/lekkasjer, ofte i kjellere, men også i vinduer, undertak og annet
eksponert trevirke. Soppen har liten evne til å spre seg inn i friskt og tørt treverk, men kan
lokalt forårsake omfattende skader. Utskifting av angrepne trematerialer med sikkerhetssone
er nødvendig.

Værre blir det jo mer en graver

Skaden omfattet begge lukeendebjelkene, en av bærerene og to stikkbjelker.

Dekksbjelkene er felt med svale i reviseen.

Her er tilsvarende felling på reviseen.

Anthony er i gang med bjelkeproduksjon. Bredden er 7, 5 tommer.

Det er bra med tyngde i en slik bjelke, og talje benyttes ved felling og justering.

1/2 svalehalefelling forbinder bæreren til lukeendebjelken.

Fellingen for svalen hogges ut

Babord bærer demonteres.

Konstruksjonen begynner å falle på plass. Her gjenstår noe innfesting bla av horisontalknær.

Fyllstykker er ferdig tilpasset, og skandekk lagt fram til stevn på babord side. Slik står det til vi kan starte på igjen når videre finansiering er kommet på plass.

Noe av det siste som ble gjort, var fjerning av belegget på båtdekket for vurdering og oppmåling av dekksplanken til søknadsfristen 1. november.


mandag 12. september 2016

Status høst 2016

10. september arrangerte Venneforeningen Grytøy-Harstad Fergeselskap ekskursjon til Fartøyvernsenteret for medlemmer og andre interesserte. Da var det tilfredstillende å kunne melde at prosjektet i hovedtrekk følger restaureringsplanen som ble utarbeidet ved årskiftet 2013-14. Dette til tross for flere uforutsette og usikre momenter underveis i prosjektet. I hovedtrekk ser planen slik ut:

2014:     forarbeid, demonteringer og skrogarbeid
2015:     skrogarbeid
2016:     skrogarbeid
2017:     hoveddekk, brodekk, styrhus
2018:     tekniske anlegg og innredninger

Nå på høsten er vi godt igang med hoveddekket i forskipet, og selv om skrogarbeidene ikke er 100% ferdigstilt, ligger vi godt an i forhold til planen. Neste år ferdigstiller vi hoveddekket og båtdekket. Utover nyåret starter også planleggingen av gjenoppbygging av tekniske anlegg og rekonstruksjon av innredningsarbeidet som etter planen tar til i 2018.

Status for utførte arbeider så langt er:

540 meter utskiftet hudplank
Store deler av skroget er drevet med 1. tråd
12 meter utskiftet spant
Rorhylsetømmer skiftet
Omlag 26 meter skandekk utskiftet
16 rekkestøtter grovtilpasset
Innerstevnet skiftet
Utskiftninger og reparasjoner i bjelkelaget
Platearbeid på overbygg
Dokumentasjon med fotogrammetri og panorama

En lydhør forsamling følger orientering om fartøyvernsenteret og Grytøy-prosjektet
 
Gruppen ankom fartøyvernsenteret standsmessig. Det ble et aldri så lite samferdselshistorisk gjensyn mellom Scaniaen fra Harstad og Oppland rutebil og rutebåten Grytøy fra Grytøy-Harstad Fergeselskap.

Her forbereder Ole legging av skandekk på styrbord side.
 
Etterhvert som skandekket ferdigstilles, gjenmonteres tidligere deler av ståloverbygget.

Her er ytterkant av akterskottet på styrbord side akter, sveist på plass.

På fordekket er arbeid med fyllstykker mellom rekkestøttene godt igang.

Nedgangskappa til mannskapslugaren er flyttet for tilgang utbedring av bjelkelag.

Samtlige dekksbjelker rundt nedgangen måtte skiftes ut.

Styrbord bjelkebærer lot seg berge. Vi ser de gamle boltehullene fra kappa og rester av trenaglene som fester klavellen, eller dekksrammen for nedgangskappa.

Baugbandet er også skiftet. Dette forbinder stevn og revisee/bjelkeveger, og er fremste innfesting for reimer og dekksplank.

Det er avdekket et kraftig råteangrep i lukeendebjelke, bjelkebærer og klavell/ramme for romluke.

Her er Stein-Even igang med demontering av romluka for tilgang bjelkelaget.

Karmen er jekket opp ved hjelp av jernbanejekk, og Håvard forbereder videre løft med kjettingtalje.

Karmen kommer kontrollert og rolig opp fra dekket.

Lukeåpningen er avdekket og flere dårlige punkter kommer fram i dagen.


onsdag 22. juni 2016

Ferdig planket

Det har vært lite variasjon i arbeidet på Grytøy den siste tiden, og derav mindre aktivitet på bloggen. Nå begynner det tyngre ensformige arbeidet med skroget å nærme seg slutten, foruten drivinga da. Vi avventer den største delen av det arbeidet til neste år. Men vi gjør litt i år for å spre belastninga på mannskapene. Det er fort gjort å pådra seg belastningsskader. Så blir det godt å hvile armene i ferien.

Den tidligere omtalte soppskaden på styrbord side er utbedret. Det var tømmer soppen som hadde fått utvikle seg i et avgrenset område bak tanker fremst i maskinrommet. Angrepet berørte både spant, hud, skandekk, revisee/bjelkeveger og en dekksbjelke. Her prøver Eric den nye innfelte reviseen. Fellingene skal passe både mot skjøter og bjelkeender. Dekksbjelkene er stemplet av i området.

Reviseen er klar til å boltes fast, og en ny garneringsplank er montert. Reviseen er 5 1/4 x 5 1/4" og garneringen 2 1/4".

Bjelkevegeren består av to lag. Her er den innerste under montering. De to delene utgjør 5 1/4" på bredden. Den totale høyden med reviseen er 12 1/2".

Så var det bjelken sin tur. Skandekket var allerede lagt på babord side, så vi valgte å gjøre en reparasjon av bjelkeenden. Kanskje sparer vi også noe dekksplank på dette viset. Dekket på Grytøy er gjennomgående under overbygget og dermed arbeidskrevende å skifte ut. Vi ser på restene av den gamle reviseen at bjelkene er felt med enkel svalehale.

Den nye bjelkeenden er boltet og limt.

Så var alt soppskadet virke utskiftet. Tidligere har det vært lysventil i skroget under den reparerte bjelken. Her er det nå fullspantet og gjennomgående garnering.

Naglinga og boltinga er ferdigstilt. Vår hjelpearbeider Katarina har fått praktisert mange av arbeidsoperasjonene for en skipstømrer, og hun er i tenkeboksen for en eventuell lærlingeplass.

Arbeidet med sletting av skroget er også ferdigstilt.

Her er det Eric som finhøvler fribordet.

Noen tusen propper eller karponer må produseres til et prosjekt som Grytøy. Her er det lærling Torstein som tar et tak.

Stilstudie i håndhøvling av skrog. Her ved altmuligmannen Peder.

Det blir noen kvadratmeter skrog å høvle. Totalt er det skiftet omlag 540 meter hudplank.

Det blir også noen kilometer som skal drives. Her setter Katarina 1. tråden.

onsdag 13. april 2016

Snart ferdig med plankeskift i skroget

Ut over vinter og førvår har arbeidet hovedsakelig bestått av utskiftning av makkspist hudplank. Det er også produsert og montert hundrevis av trenagler og klinkede støtbolter. Nå gjenstår bare omlag 7-8 plankelengder før skroget er lukket. Vi har også nylig hatt besøk av inspektør fra Sjøfartsdirektoatet som skulle gjøre seg kjent med fartøyet.

Håvard klemmer en plank godt inn mot stevnet og sikrer før de bøyer den varme planken videre inn mot spantene akterover.

På andre sida monterer Maurizio en fyllplank mens Heikki sikrer med ryggtak.

Innvendig ble de siste tankene demontert og flyttet fram i rommet for å komme til med nagler og bolter.

Forskipet er ferdig planket.

Totalt er det omlag 900 meter hudplank på Grytøy. Til nå har vi skiftet 502 meter.

En anseelig mengde trenagler og bolter er produsert og montert. Fortsatt gjenstår å slå inn åretta, eller trekiler, for låsing innvendig.

Det samme gjelder klinking av støtbolter.

Vinsjen er demontert fra fordekket.

Så er det tilgang dekk.

Noen ganger klarer man ikke å avdekke alle skadede partier på forhånd. Her er en dekksbjelke som viste seg å være råteskadet ute i enden under skandekk. Skandekket var lagt på motsatt side, og akterskottet i salongen står på denne bjelken, så det ville bli mye ekstraarbeid å skifte hele bjelken. Vi tok noen boreprøver for å kartlegge skaden og mulighet for å reparere med spunser.

Men råten var kommet for langt.

Vi har derfor valgt å laske inn en ny bjelkende.

Ny bjelkebit klar for montering.

Lasken blir limt og boltet, og reparasjonen blir skjult bak akterskottet i salongen under dekk.

Peder lager seg mal for lasken på randplanken i skandekket.

Randplanken blir utskiftet fra akterskottet og under hele overbygget til ut på fordekket.

Her er bjelkereparasjonen og enden på utskiftet skandekk med drivreim fra akterdekket.

Maskinrommet har fått seg en steamvask før arbeid med fundamentsbolter tok til.

Nå er det gulle reint under dørkplater og motor.

Her slår mekanikerene ut enkelte fundamentsbolter for kontroll.

Totalt er det 20 fundamentsbolter med 1 og 1 1/4 toms dimensjon. Materialet er rustfritt stål.

På denne utskriften av fotogrammetrien ser vi plasseringen av fundamentsboltene.

I april fikk vi Sjøfartsdirektoratet på besøk. Grytøy skal ha passasjersertifikat, noe som krever tett oppfølging av direktoratets regelverk. Grytøy er underlagt stasjonen i Harstad, men inspektøren kom fra regionkontoret i Svolvær. Til venstre prosjektleder Joost, og lenger fram følger Ole fra styret i eierstiftelsen nøye med.

Vi slipper ikke unna å flytte på motoren. Vi må trekke kjølbolter i kjøllaskene for kontroll. Den aktre er midt under motoren.

Her kontrolleres fundamenttømmeret for tæring. Spesielt utsatt er gjennomføringsbolten fra jordingsplata. Her gikk to av fundamentsboltene gjennom jordingsplata og tømmeret var også noe angrepet av lutråte.

Generelt var fundamentsboltene som var trukket lite tært. Mest tæring var det på de to boltene som var koblet til jordingsplata.

Konsulent Gunnar fikk klar skissa av tømmeret i hekk og propellstevn til møtet med Sjøfartsdirektoratet. De lyse tømmerene er utskiftet materiale. Det ble også tid til å vise øvrig dokumentasjonsmateriale og eksempler på hvordan vi benytter fotogrammetri og panoramafoto i dokumentasjonen. Sjøfartsdirektoratet virket fornøyd med nivået på det materialet vi presenterte.