torsdag 26. november 2015

Oppbording av skroget gjenopptatt

Nytt spantetømmer og rekkestøtter er nå montert og vi kan fortsette å planke opp skroget. Alle mann var sysselsatt på Grytøy, men progresjonen stoppet litt opp da soppangrep ble avdekket. Såpass mange vitale deler var berørt, og det er viktig å få gjort ting i riktig rekkefølge. Det ble trangt om plassen, og da passet det bra å benytte folk på noen mindre oppdrag borte i Harstadbyen.

Riksantikvaren var på lynvisitt i forbindelse med annet oppdrag, men fikk orientering om det økte skadeomfanget av prosjektleder Joost Koelman.

Båtbyggerne har nå utbedret spantene i det soppangrepne området.

Slik ser det ut fra innsiden. Området var skjult bak drivstofftank, og her har det tidligere vært lysventil i skroget. Vi har valgt å utføre de nye spantene hele i dette feltet, og skal borde igjen lysåpningen. Det gjenstår å skifte angrepet revisee og bjelkeveger.

For å komme til å skifte ut garnering, bjelkeveger og revisee må skottene demonteres.

Nå er det åpnet fra lugar framme, gjennom lasterom og maskinrom til salong og akterpeak.

Det kreves litt planlegging for en forsvarlig utførelse av denne soppskaden. Mange vesentlig elementer er berørt, og endel omskjøter må kanskje endres for å avgrense operasjonen.

Grytøy blir stadig mer pakket inn.

På innsida av presenningen sletter Jay på utskiftet tømmer for klargjøring til utstikk av nye hudplanker.

På styrbordsida er Anthony i gang med samme jobben.

Så er plankinga igang.

Det arbeides paralellt på flere kanter av skroget.

Anthony og Maurizio gjør klart donkraften mens planken er i steamkassa.

 Akter settes klinkbolter i den nye hudplanken. Jay er motholder.

På innsida klinker Torstein med lufthammeren.

Vi har også fått svar på hva som tidligere stod montert på innerstevnet. Det var trommel for ormelina som ble benyttet til spring ved fortøyning. Utsnitt tatt fra foto av Tore Ruud. Oversendt av Kjell Martin Danielsen. Vi ser også utførelsen over stevnet, og foten for gjøsen.


tirsdag 3. november 2015

Økt skadeomfang avdekket

Under arbeid med utbedring og utskiftning av dårlige spantetopper, ble det avdekket nytt soppangrep på styrbord side. Det er et angrep av hvitkjuke. Vi håper imidlertid at angrepet kun er lokalt og konsentrert rundt funnstedet. Forøvrig fortsetter arbeidene med utskiftninger av tømmer i forskipet.

Prosjektleder Joost vurderer skadeomfang i det soppangrepne området ved styrbord port i rekka. Soppanalysen viser at det er hvitkjuke, Antrodia sp., også kalt tømmersopp. Dette er en aggresiv sopp og det kreves utskiftning med sikkerhetssone inn i frisk ved.

Soppangrepet berører alle kostruksjonsdeler i området som dekk, bjelke, bjelkeveger og revisee, spant og hudplank. Det er rimelig å anta at skadene skyldes lekkasjer. Lekkasjeområdet ligger bak dieseltanker i maskinrommet og har derved vært mer eller mindre umulig å oppdage av fartøyets mannskaper. Alle åpninger rundt tanker har vært behørig dekket med brannsikring. Her må nærmere vurdering til for hvordan vi skal løse utbedring av spesielt bjelke og bjelkeveger.

Utbedring av spantetopper går sin gang. Hovedsakelig er tømmeret i svært god stand, med mindre råteskader. Mye lar seg spunse.

Skandekket er ferdig lagt på babord side, og de gamle delene av ståloverbygget som måtte demonteres, er i ferd med å komme på plass.

Utskiftning av tømmer i forskipet nærmer seg fullført. Her fra babord side. Totalt skiftes 16 rekkestøtter samt fylltømmer mot stevn. Skandekk og drivreim er under montering.

Rekkestøttene er kommet på plass babord side.

Rekkestøtter utskiftet styrbord. Trerekka trappes ned og går over i stålrekke omtrent ved forkant romluke.

Rekkestøtter styrbord. Det er i hovedsak i forskip rundt rekkestøttene og klyss at spantetoppene må skiftes ut.

Anthony driver ut gamle trenagler fra garneringen i lasterommet.

Fylltømmer mot stevnet måtte skiftes ut på begge sider.

Den nye delen av innerstevnet er kommet på plass.

Fasongen på stevntoppen har vi ikke helt funnet ut av. Den var dekt av en stevnhatt som nok er montert i forbindelse med overgang til stålmast. Hvordan utførelsene og beslag var utformet til den gamle riggen, må vi forske litt mer på. Tips og gamle foto mottas med takk.

Gunnar har også tatt bedre bilder av mønsteret på skottene i nedre salong, og vi har følere ute for å framskaffe redskapen som er benyttet. Det er trolig benyttet såkalt mønsterull, som var populært på 1950-tallet. Vi har målt oss fram til at mønsteret repeteres hver 28 cm, dvs. at diameteren på rullen må være 8,5 cm. Bredde ca 14 cm.

Slik ser en mønsterrulle ut. Dersom noen kjenner til gamle slike som kan ha rett mønster må dere ta kontakt. Foto er hentet fra internett.

Senhøsten har vært temmelig ufyselig så langt, men det er i alle fall mildt. Det er gjort klart til å pakke inn forskipet ytterligere mot snø og vind framover.

tirsdag 6. oktober 2015

Forskipet påbegynt

Utover sensommeren gikk arbeidet litt i stå på Grytøy. Vi kom ikke videre med skrogarbeidene midtskips på grunn av arbeidet med sanering av asbest i maskinrommet. Det var fortsatt noe arbeid med skandekk akter for et par mann, men det var nødvendig å endre framdriftsplanen ved å starte med skrogarbeid i forskipet. Det var også her nødvendig med demonteringer av innredning, og arbeidet startet som alltid med dokumentasjon.

Panoramabildet er satt sammen av flere bilder tatt fra ett og samme punkt, tatt med ei fisheyelinse. Klikk på bildet for å se dette, og flere andre fra lugaren i panoramavisning.

Før rivinga av lugaren forut laget Gunnar panoramabilder av innredninga der. Panoramaene viser innredninga på en litt merkelig måte, her ser vi omgivelsene fra punktet de forskjellige bildene ble tatt. For at visninga av det sammensatte bildet skal bli mere forståelig trenger en hjelp av litt spesielle programmer. - Man kan da klikke og dra i bildet for å se seg omkring fra de ulike posisjonene, samt scrolle for å zoome inn på detaljer. Klikk på bildet ovenfor, eller her for å komme til ei slik visning.



Her er 3D-modellen fra lugaren forut, laget ved hjelp av fotogrammetri. Denne er utført etter at uoriginal innredning er fjernet. Lugaren hadde tydelig utførelser fra forskjellige perioder. På styrbord side var gammel innredning og kledning fjernet, og erstattet med koreapanel. Under demontering var det tydelig at det måtte ha vært utført skrogarbeider. Dette har trolig sammenheng med opplysninger om grunnstøting på 1980-tallet. Det er foreløpig noe usikkerhet omkring utforming av styrbord side. Her har vært både benk og anordning for vask. Heldigvis er fortsatt babord side med opprinnelig utførelse, og er dermed grunnlag for rekonstruksjon.

Vi var hindret fra å legge hudplank videre mot maskinrommet på grunn av pågående asbestsanering. Det var imidlertid noen hundre trenagler som skulle produseres og settes i den huden som allerede var lagt.

Trenaglene er av dreid type med hode. Dimensjonen er 30 mm.

Jay er i full produksjon av kiler til naglene innvendig.

Å produsere propper er arbeid for yngstemann.

Men lærling Torstein er også igang med mer givende arbeid. Han har jobben med å fullføre skandekket akterover på babord side.

Skandekkskonstruksjonen består av et indre og ytre vaterbord som ligger mot den øvre bordgangen. Innenfor ligger drivreim som er felt ned i bjelkene. Det ytre vaterbordet som ligger oppe på spantetoppene er oppråtnet rundt hele veien. Vi trodde deler av den indre som overbygget står på, delvis kunne berges ved å spunse dårlige partier. Den viste seg også å være så dårlig at vi må skifte hele veien på babord side.

Dimensjonen på indre vaterbord er 3,5 tommer. Det ytre er 2, 5 tommer.

Den gamle drivreima og hakaplanken på innerkant er beholdt.

Avslutning av skandekk mot akterstevn. Råteskaden i toppen av akterstevnet er utbedret.

Skandekket akter nærmer seg ferdigstillelse.

De øvre bordgangene er skåret i fasong ut av tykkere emner for å klare den kraftige bøyen mot akterstevnet.

Her er skandekksplanken på plass og skandekket ferdig boltet. Skandekksplanken er tynnet ned mot 40 mm mot stevnet.

Det er tatt prøver av råte og sopp, og sendt til analyse for å avdekke type. Det kan ha betydning for tiltak og behandling. Analysene viser at det ikke er aggresive råtesopper vi har med å gjøre. I de innvendige konstruksjonene er dette gråråte og barkesopp.

I påvente av asbestsanering ble forskipet åpnet undervanns. Her har det tidligere vært utført skift av hudplank. Motorsagspor i fylltømmeret tyder også på at lotet tidligere kan ha vært skiftet. Anthony utvider stillaset framover slik at vi også kan ta fatt på skift av rekkestøtter på fordekket.


Fordekk Grytøy. av gunnarSketchfab
Før arbeidene med rekkestøttene i forskipet tok til, ble dekksarrangementet dokumentert med fotogrammetri.
  
Skansekledningen består av pløyde bord. Tykkelsen er 36 mm. Det er imidlertid variabel bredde på enkelte bordganger, så de er trolig stukket ut og individuelt tilpasset. Det er mye utlegg i skansekledningen i forskipet. I midten ser vi bordgang uten not og fjær som vi trodde kunne være en slags fyllplank. Men det er kun på den ene siden, så det er trolig en reparasjon.

Klyssene må ut for å skifte hud og råteskadet tømmer. Plassering av slitejern dokumenteres.

Håvard sikrer klyssene

Klysset kom velvillig ut.

Saneringen av asbest i maskinrommet er avsluttet. Her er asbestpapp og plater forsvarlig pakket for destruksjon. Det har vært et omstendelig og tidkrevende arbeid. Asbestfiberen er av type krysotilasbest.

Mannskapet fra Polygon har gjort et grundig og betryggende arbeid. Her er siste opprydding og rengjøring igang etter at trykksonen er demontert.

Asbesten hadde festet seg i treverket, og alle flater er høvlet eller pusset samt grundig rengjort i prosessen. Nå er det bare å flytte på tankene for å få innvendig tilgang til videre skift av hudplank.

Det er kun fremst på fordekket framfor luka at det er gjennomgående rekkestøtter. Samtlige var i dårlig forfatning og blir utskiftet. Bredden er 7 tommer.

Her ser vi overgangen der trerekka møter skansekledningen av stålplater på babord side. Anthony og Håvard demonterer rekkestøtter.

Det er en målsetting å få mest mulig kjerneved i rekkestøttene, spesielt i dekksnivå.

Nye støtter under tilpassing.

Stevnet består av en indre og ytre stevn. Den ytre er av eik, og den indre av furu. Bredden er omlag 12 tommer. Innerstevnet var råteskadd i dekksnivå og skaden strakk seg en liten meter under dekket. Vi lager et snitt og skifter ut den øvre delen.

Fartøyvernkonsulent Gunnar har ved hjelp av fotogrammetrien og tegneprogram laget en skisse av konstruksjonen. Skjøten for den nye innerstevnen ligger under baugbandet.

Innerstevnen er dimensjonert og klar for tilpassing og montering.