Om prosjektet

M/S Grytøy ble levert fra Vaagland Båtbyggeri A/S til Grytøy-Harstad fergeselskap i 1954. Fartøyet var da sertifisert for 90 personer, og skulle betjene melkeruta mellom Harstad og bygdene på Grytøya, senere også Bjarkøya utenfor Harstad. I 1973 ble fartøyet solgt til Troms Fylkes Dampskipsselskap og ble snart overført til ny rutefart i Kvæfjord. I 1982 ble Grytøy tatt ut av trafikk og solgt ut av landsdelen. Fartøyet ble i 2011 kjøpt på tvangsauksjon i Asker av den nyopprettede Venneforeninga Grytøy-Harstad Fergeselskap.

Grytøy slik den så ut ved levering fra Vaagland båtbyggeri.

Type: Lokalbåt
Byggested: Vågland, Nordmøre
Byggeår: 1954
LOA: 20,7 meter
Bredde: 5,39 meter
Dyptgående: 3 meter
BRT: 84 tonn
Kallesignal: LDSB
Konstruksjon: Krysserskrog, kravell på doble spant
Motor: Wichmann 3ACA

Nordnorsk Fartøyvernsenter ble våren 2011 engasjert for å utarbeide en tilstandsvurdering av fartøyet ved kai i Vollen, Asker. Fra rapporten heter det bla:

Ved kai i Harstad før 1964.

"Det er ikke mulig å gi en sikker vurdering av tilstand eller omfang av skader på et fartøy uten å foreta demonteringer av utstyr og komponenter. De mest omfattende synlige skadene på Grytøy er rekke i forskip, med behov for utskiftning av rekkestøtter, samt øvre hudplank i hele fartøyets lengde. Det vil i forbindelse med reparasjon av rekke og hudplank være nødvendig med demonteringer i dekk, skandekk og trolig ytterligere demonteringer av hud i forskip. Erfaringsmessig vil det etter lekkasjer langs rekkestøtter også være skader på spantetopper og bjelkeender, spesielt i lugar der det er dårlig utluftet. Videre kan det være behov for demonteringer på overbygg langs dekk, og innredninger under dekk for å skifte råteskadet treverk. Det vil også være nødvendig med utskiftninger på brodekk. Dette krever demontering av himling i salong.

Det er ingen tvil om at det vil kreve betydelig innsats og ressurser for en restaurering av fartøyet, men utgangspunktet virker langt fra håpløst. Det er likevel viktig og ta høyde for kostnadene med å drifte og vedlikeholde et såpass stort fartøy etter endt restaurering. Inntektsgrunnlag kommer ofte

Grytøy slik den så ut i siste driftsperiode som rutebåt.

fra passasjerbefordring, og det er knyttet kostnader til sertifisering. Ved en eventuell anskaffelse er det viktig å utarbeide en plan både for restaurering og etterbruk. Det er også viktig å framskaffe dokumentasjon fra Sjøfartsdirektoratet på tidligere utført arbeid og eventuelle pålegg i forbindelse med en slik plan.

Som verneobjekt er m/s Grytøy interessant ut fra type, tidligere bruk, tilhørighet og representativitet i regionen. Fartøyet er ikke ombygget i særlig grad ut fra tidligere bruk og mange interessante detaljer og utrustning er bevart. Det vil trolig være mulig å rekonstruere manglende arrangementer og innredninger."

Slippsatt på Sjursøya, Oslo 2011. Foto: Kjell M. Danielsen

Etter at fartøyet var innkjøpt ble det slept til Norsk Maritimt Museum på Bygdøy, og ble liggende i opplag til våren 2012. I denne tiden ble bla Wichmann-motoren gjennomgått på dugnad og klargjort for turen nordover. Det var også påkrevd med slippsett, og da ble det avdekket omfattende pælemakk-angrep i undervannskroget. Det ble skiftet om lag 30 meter av de mest angrepne hudplankene av firmaet Tre og Båt.

I begynnelsen av juni 2012 startet turen nordover og i slutten av måneden ble Grytøy tatt imot av ordfører og andre interesserte harstadværinger på kaia i Harstad. Høsten 2012 ble fartøyet slippsatt i Harstad og Nordnorsk Fartøyvernsenter gjorde en befaring av undervannskroget. I sluttkommentaren på befaringsrapporten heter det:

Slippsett ved NNFA. 4. nov 2013

"Vi har ikke gått inn i en detaljert vurdering av de enkelte bordganger, men støtter oss på vurderingen fra Tre og Båt, at på sikt bør mye av hudplanken undervanns utskiftes. Vi går da ut fra at man har sett pælemakkangrep i tilstøtende planker der det er gjort utskiftninger. Samt øvrige vurderinger båtbyggeriet har gjort etter 2 ukers reparasjonsarbeid på skroget.

Tidligere beregninger fra eiere av antall meter hudplank i skroget, er beregnet teoretisk ut fra arrangementstegning av skroget. Disse tallene kan justeres ned. Fartøyet har 22 bordganger. Dersom vi beregner en snittlengde på 20 meter x 22 bordganger, er det 440 meter hudplank på hver side. Totalt 880 meter. Dersom vi i verste fall beregner at 2/3 på sikt må utskiftes, utgjør dette ca. 580 meter. Vår vurdering er allikevel at dersom det er begrensede midler tilgjengelig, bør andre arbeider på fartøyet prioriteres i første omgang. Dette gjelder bla. utskiftning av brodekk, skandekk, skandekksplank og rekke med støtter i forskip. Dette for å hindre videre skader på skrogkonstruksjoner og innredninger. Det anbefales videre å utbedre skade ved rorgjennomføring og bb slingrekjøl.

NNFA vil utarbeide et kostnadsoverslag til hjelp ved søknader. Dette vil ikke være et overslag for totalrestaurering, men enkeltoperasjoner. Det kreves nærmere spesifikasjoner og dokumentasjon for utførelse ved en tilbakeføring av bla. innredninger.
Vi vil anbefale GHF å starte arbeid med en restaureringsplan ut fra et gitt tilbakeføringstidspunkt, og få aksept for dette hos Riksantikvaren. God dokumentasjon på utførelse fra et bestemt tidsrom vil gjøre det enklere å beregne kostnader for restaureringsarbeidene. For skrogarbeidene sin del vil det eksempelvis ha betydning om det skal innsettes lysventiler i huden over vannlinja som opprinnelig.
Å reise tilstrekkelig midler til et restaureringsprosjekt som Grytøy, kan strekke seg over flere år. For å opprettholde et engasjement i venneforeningen, bør det kanskje vurderes å utføre restaureringen i delprosjekter, med mulighet for bruk av fartøyet i mellomperioder. Delprosjekter kan etter nærmere vurdering være:

• Utskiftning av brodekk, med nødvendige reparasjoner av styrhus
• Utskiftning av rekkestøtter, skansekledning, lenning og skandekk på fordekk, samt skandekksplank i hele fartøyets lengde.
• Skrogreparasjoner med innvendig demonteringer av innredninger og nødvendig overhaling av tekniske anlegg
• Restaurering og tilbakeføring av innvendige arrangement og innredninger
• Rigg og eventuelt andre utvendige innstallasjoner

Tverrsnitt av Wichmann ACA

For å avdekke kostnader med eventuell sertifisering er man avhengig av gjennomgang av regelverket for spesifikt ønsket passasjersertifikat. Dersom det på sikt er aktuelt med sertifisering av Grytøy utover begrenset passasjerbefordring med 12 passasjerer, anbefaler Sjøfartsdirektoratet bruk av egnet konsulentfirma i forbindelse med utredning av tiltak for sertifisering. Det kan da påløpe ytterligere kostnader for kontroll av tekniske anlegg, motor, kjøl -og fundamentsbolter osv."

Venneforeningen har i samråd med Riksantikvaren satt tilbakeføringstidspunkt til 1972. Fartøyet var opprinnelig utrustet med en 2-sylindret Brunvoll glødehodemotor som ytte 100 HK. Det ble imidlertid satt inn en Wicmann 3ACA 300 HK i 1960, og i 1966 ble nåværende styrhus montert. Tilbakeføringsår er valgt ut fra ønsket om å endre rigg til tremast som opprinnelig, men beholde nåværende styrhus og motor. Det ble sommeren 2013 åpnet for fredning av fartøyet. Høsten 2013 ble det vedtatt å slippsette Grytøy og gi Nordnorsk Fartøyvernsenter oppdraget med restaurering av fartøyet. Det er utarbeidet en trinnvis restaureringsplan som tar sikte på ferdigstillelse innen utgangen av 2018.