Februar 2018

Nytt år og nye muligheter, er en velbrukt klisje. Men for Grytøy er det absolutt tilfelle. Fartøyet har fått en rekordtildeling av midler fra Riksantikvaren. Det er i alle fall den største enkelttildeling vi har opplevd på noen av våre prosjekter. Så i 2018 vil det meste av arbeidsstokken være involvert på dette prosjektet i løpet av året. Så langt har det mest omfattende arbeidet vært å legge ny stålkjøl, samt å demontere innredninger/utstyr i styrhus og kartlegge det elektriske opplegget. Av annet arbeid er gjenoppbygging av lugaren igang og det bores for ankerklyss.

Fartøyvernkonsulent Gunnar Holmstad har utarbeidet arrangements-tegninger av Grytøy. Her ser vi et utsnitt over nedre salong. Det kommer flere eksempler videre nedover i bloggen. 

Her er Arild i ferd med å montere sideplater på den nye kjølskoen. Treverket og stålet smøres med kaldasfalt før montering. Sidene er av 12 mm platestål, mens undersiden er 15 mm.

Her bores det med lånt magnet-maskin for innfesting. Tverrgående bolter er 19 mm.

Nå er det skiftet kjølsko så langt vi har kontrollert og skiftet kjølbolter.

De resterende metrene må vente til vi har trukket propellhylsa, og skiftet de siste kjølboltene.

Det er gjenbruk på deler av kjølskoen, men stevnskoen ble underkjent og er nyprodusert.

En tidligere reparasjon i stevnet ble også utskiftet.

Den nye stevnskoen er montert og sveist fast mot skoen under lottet. Natemassen som er benyttet istedet for bek, er laget av like deler hvetemel og sinkhvitt, iblandet kaldasfalt. Dette er en gammel oppskrift som er godkjent av Riksantikvaren til bruk under vann som erstatning for bek. Men tidligere ble Black Varnish benyttet. Dette er gått ut av produksjon, men kaldasfalt fungerer som erstatter.

Pilothull for nye klyss er boret fra dekk.

Her er borestang rettet inn og boring for klyss under arbeid.

Det er gyro-oppheng oppe og nede som gjør innretting enklere. Stanga har mange fester for borestålet som må vendes når stanga kjøres opp og ned.

De gamle ankerklyssene var utslitt og tært. Her er nye under produksjon av stålrør med ytre dimensjon 220 mm og godstykkelse 6 mm. De gamle var heller ikke av støpt type.

Nedgangskappa er kommet på plass og er under montering.

16 mm bolter til nedgangskappe. Trenaglene holder dekksklavellene på plass inntil kappa er montert og bidrar til å stå imot drivekreftene. Dersom de var boltet kunne det også fort blitt konflikt med boring av kappebolter.

Rammer for de gamle lysventilene i nedgangskappa.

Nedgangspartiet til mannskapslugaren er under rekonstruksjon. Videre arbeid må avvente til klyssene er ferdig boret og montert.

Det som kan brukes av innredninger blir benyttet i gjenoppbyggingen.

Vi ser baksiden av leideren og ute i styrbord tydelige spor av innredningsdetaljer vi ikke helt har klart å bringe på rede utformingen av.

På babord side har vi imidlertid de opprinnelige komponentene. De er utgangspunkt for rekonstruksjon av styrbord side. Lugaren var delvis endret etter tidligere skrogreparasjoner. Men det er ingen av våre informanter som husker eksakt hvordan lugaren framstod tidligere.

Det er imidlertid helt sikkert at det har vært en overkøye. Denne blir utformet etter den babord køye. Plasseringen tilsier at den blir bredere enn den andre.

De innvendige reiders-knær av jern blir kasset inn.

I 3D- modellene vi har laget på bakgrunn av fotogrammetri, har vi prøvd oss fram med ulike løsninger for å rekonstruere lugaren. Det skal visstnok ha vært en liten vask i lugaren, og dette kan ha sett ut som dette.

Det er mange forskjellige slettpaneler med ulike dimensjoner ombord, men som oftest har vi behov for små mengder. Så vi produserer det meste av dette selv.

Her freses not og fjær på kledninger.

Panelbord og hjørnestolpe til sittebenk i mannskapslugar.

Sittebenk styrbord side i mannskapslugar.

Kazic produserer listjern til lenninger.

Listjernene formes for tilpassing på lenningen.

Listjern montert på lenning. Vi har fått brakt på det rene at lenningene var malt sorte som skrog og skansekledning.

Nede ved akterstevn er Arild igang med å demontere propellhylsa. Hylsa har store slitasjeskader og rivninger.

Utbedring av tæringsskadd treverk under stålfundamenter er fullført. Fundamentet er kommet på plass.

Forberedelser til utskiftning av båtdekket er godt igang. Stålbjelkelaget er avdekket på undersiden, og det er behov for utbedringer av stålbjelker og strekkplater. Trolig må hele tredekket skiftes, og det medfører mye demontering av innredninger og deler av overbygget som står rett på dekket.

Dekket er ryddet og vi ser markeringer for dokumentasjon av støter i dekksplanken.

Dette bildet får representere tilstanden på dekket. Vi ser også rester av belegget som var et forsøk på å holde tett inntil Grytøy kom på slipp og ble overbygd.

For å komme til å skifte dekksplank må innredninger demonteres. Her er bestikk/skipperlugaren.

Alle komponenter blir merket.

Brukbare innredninger blir lagret på loftet i slipphallen.

En stor jobb er kartlegging og dokumentasjon av det elektriske anlegget.

Bestikken er tømt. Skottene må skjeres opp der dekksplanken skal skiftes.

Rorhusarrangement.

Det er mye teknisk utrustning som skal dokumenteres og tas rede på. Vår tekniker Peder står for kartleggingen.

Hele det elektriske anlegget blir gjennomgått.

Hver minste lille komponent blir registrert.

Det er viktig å berge de gamle respatex-platene. Det er nesten håpløst å framskaffe tilsvarende mønster og lister idag.

Så er det meste rensket, og skadene begynner å vise seg.

Det er store rust og tæringskader på det gamle ståloverbygget. Tidligere stod det et styrhus i tre på båtdekket. Men i 1966 ble dette skiftet ut med et nytt i aluminium.

Overgangen mellom stål og aluminium er svært utsatt, og det kan være tæring i begge materialene. Noe av det hvite er rester av isopor benyttet som isolasjon.