Grytøy: Innredning i salong hoveddekk

Vi har tidligere laget denne visualiseringa av hvordan vi da så for oss at innredninga i salongen på hoveddekket har vært. Animasjonen har vært vist til informanter, som deretter har kommet med innspill.

Salong hoveddekk, Grytøy av Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum på Sketchfab

Denne 3d-modellen, som ble laget ved hjelp av fotogrammetri, har gitt oss mye hjelp til rekonstruksjon av innredninga. Bildene ble tatt etter at venneforeninga hadde fjernet utstyr som åpenbart ikke var originalt. Fra modellen kan vi ta ut størrelser på livbeltekasser, setehøyder, plassering av bordføtter osv. - Vi kan finne svar på det meste vi lurer på - selv etter at alt som vises i modellen er revet og fjernet.

Etter at animasjonen var på visning har vi fjernet bordet forut på babord side. Informanter har sagt at det var hattehylle her, og mulighet for å henge fra seg yttertøy. Spor på skottet etter ei slik hylle ble også avdekket under riving.

Informanter fortalte at det var bord foran benkene akterut, og muligheter for å spise der. Vi tegnet derfor bordene inn slik vi ser i illustrasjonene ovenfor, og informantene syntes å kjenne igjen utforminga.

Denne metoden, hvor vi lager 3d-modell, og presenterer en animasjon av denne for informatene, har muligens noen svakheter. Det fine er at den egner seg godt til å friske opp minnet, og man kan stokke om på og flytte/endre objekter til informanten er fornøyd. Modellene gir også et meget anvendelig dokument som gir oss de nødvendige pekepinner på hva som må skje videre i restaureringsprosessen med tanke på rekkefølge etc. Vi er imidlertid redde for at modellene "ser for bra ut" og virker "uomtvistelige" ettersom de ser relativt ekte ut - det blir kanskje for lett for informanten å si "Ja, akkurat sånn var det".


Dersom illustrasjonene ovenfor hadde vært riktige, burde vi sett enden på bordet ved aktre sete i bildet her - det gjør vi imidlertid ikke.

I bildet over vises ikke endene på bordene ved de aktre setene. De strakk seg altså ikke hele veien inn mot midtgangen. Dersom de hadde fulgt symmetrien i resten av salongen, kunne de vært på linje med bordene mellom sittegruppene foran. Ei slik løsning kan ha vært gjort med spikerslag i seteryggene. Det mest solide hadde nok vært om det var sveist beslag på jernsøylene for montering av bord. Spor etter slike beslag burde isåfall finnes på jernsøylene. I salongen stod det 4 søyler når båten ankom Gratangen. Noen av disse bar spor av å ha vært skåret ned og byttet på, og to av søylene som opprinnelig var i salongen ser ut til å mangle. Søyla som stod på babord side akterut i salongen ser ut til å være den opprinnelige, da den har spor etter støtte for sete mot forkant. Søyla har imidlertid ikke spor etter støtte for bord. Det kan altså se ut til at bordet ved aktre seter har vært på linje med de fremover.

Vi har deler av den opprinnelige innredninga fra den nedre salongen. Gamle bilder viser lignende løsninger oppe og nede. Vi går derfor ut fra at dimensjoner og utførelse er like. Det som imidlertid skiller innredningene, er at man i øvre salong har hatt anledning til å forankre ytre ender av setene mot stålskottene. I nedre salong har setenes rammeverk vært hele veien rundt ryggen hvor rammas ytre del har vært boltet mot spikerslag i kasse langs skutesiden. Hjørnene ved begge ender på toppen av seteryggene var her buede, og lista på de ytre hjørnene har rundet hjørnet og endt ved kassene langs skutesidene.

Studier av deler fra den opprinnelige innredninga viser at vi hadde mye rett i våre tidlige antakelser om utforming i den nedre salongen. Seteryggene har imidlertid gått helt ut til kassen og vært boltet fast i den, mens listverket på toppen har vært avsluttet mot kassen. Delene har også blitt brukt til rekonstruksjon av innredning i øvre salong.

Nedre salong, sett fra trappa.

Der vi mente seteryggene hadde vært i øvre salong, fant vi avkappede rester etter monteringspunkter. Vi sveiste opp nye før vi bygde skottene opp igjen. Kledning og paneler er nå bygd opp rundt disse.

Innretning. Ved å trekke snorer gjennom rommet, mellom "stålørene" som stikker ut av skottene, finner vi hvor høyt på stolpen beslagene skal sveises.

Samtlige gjenværende stolper i øversalongen har spor etter beslag, som er skåret bort. Beslagene må lages og sveises på i høyder som korresponderer med "ørene" som stikker ut av sideskottene. Beslagene som støtter opp under setene må sveises i en slik høyde at snittet på endelige setehøyden blir ca 45 cm. Dette harmonerer med mål vi tar ut fra fotogrammetrimodellen vist lengre opp, hvor vi ser spor etter setene langs sidene i salongen. Med stopping på 5 cm i setene ender snitthøyden fra dørk til sete på 45 cm.

Øversalongen har ei relativt enkel innredning. Oppbygning av de ulike innredningsdetaljene kan i all hovedsak deles inn i fem typer:
A: Setebenker med felles ryggkonstruksjon og livbeltekasse under.
B: Setebenk med egen ryggkonstruksjon.
C: Setebenk mot med ryggstø mot skott.
D: Bord.
E: Bord/hattehylle mot ryggstø/skott.

En oversikt over de ulike konstruksjonstypenes plassering i salongen.

Vi vil her ta for oss hvordan setebenkene merket A og B er bygget opp. Livbeltekassene er ennå på "skissestadiet" ettersom sjøfartsdirektoratet stiller krav til lufting der livbelter lagres. Bildene vi har av kassene viser ingen lufting. Dersom kassene skal brukes til livbelter må de endres slik at sjøfartsdirektoratets krav tilfredsstilles. En slik endring må videre godkjennes av Riksantikvaren etter søknad fra eier. I søknaden må det fremlegges skisser som viser hvordan problemet tenkes løst, hvorpå SDIR eller RA kommer med godkjenning, innspill eller avslag.

Noen snitt gjennom setebenkene viser hvordan disse er bygd opp.

Setebenkenes "rammeverk" er boltet til beslag som er sveist på de seks søylene i salongen.

Grunnkonstruksjonen uten listverk og puter.

Mot skottene festes benken mot et spikerslag.

Setebenken bygges av pløyde bord som limes sammen og spikres mot spikerslag. Plata boltes til beslaget på stolpen med låsebolt ytterst og fransk treskrue innerst.

Illustrasjonen viser fellingene mellom vertikalt og horisontalt treverk i rammeverket.

Sete- og ryggputene er bygd opp med rammer som er satt sammen med kramper. På rammene er det huntonittplater, disse er nøkket fast mot rammene med spiker. I huntonittplatene er det boret huller hvor stoppinga i setet/ryggen knyttes fast. Til slutt stiftes trekket fast rundt ramma med tacks. Trekket på ryggene brettes ikke rundt nerenden av ramma, men stiftes i forkant med tacks.

Putene i ryggstøene er skrudd til rammeverket slik illustrasjonen viser.

Hattehylle

Under demontering i salongen ble det avdekket spor etter knekter på skottet i akterkant av mannskapsmessa. Det ser ut til å ha vært montert ei hattehylle på skottet der.

Til venstre har vi tegnet rundt noen skruehull. Mønsteret, eller den relative plasseringa av hullene i forhold til hverandre, hinter om at det har vært montert en hylle-knekt der.

Litt lengre mot styrbord på samme skott fant vi et lignende mønster.

For å dokumentere hullenes plassering ble det tatt 20 bilder av skottet til fotogrammetriprosessering.

Grytøy skott. av Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum på Sketchfab

En miks av fotogrammetrimodeller fra ulike rivningsstadier, samt ei virtuell hylle (grå) viser hvordan hylla muligens har vært montert.

De samme sporene var synlige i siste lag med overflater.

Selv om vi har klare indikasjoner på at det har vært ei hylle her, vil vi ikke montere ei før det evt. dukker opp bedre dokumentasjon. Informantene kan ikke huske at det var noe slikt her i tida Grytøy gikk som rutebåt. Sporene viser at knektene som var brukt, var av metalltypen. Disse er mindre pene, på et godt synlig område i salongen. De passer dårlig med resten av innredninga, og vi velger derfor å tro at hylla har vært montert der i tiden fartøyet var "bobåt".

Livbeltekasser

Under sittebenkene merket A i sorthvittillustrasjonen lengre opp, var det livbeltekasser. Disse var revet sammens med resten av innredninga i salongen. Vi har gode spor å gå etter mtp. størrelse og plassering. Vi er ikke helt sikre på hvordan disse var bygd opp. Etter riving av paneler på styrbord side fant vi rester som viste at kassenes sider var i kryssfiner.

Rester av kryssfiner fra sidene på livbeltekassene

Inspektøren fra sjøfartsdirektoratet påpekte at dersom kassene skulle bygges opp igjen, måtte vi sørge for at de var godt ventilerte. På eldre bilder fra salongen er det ingen synlig ventilasjon i kassene.

Det var ingen synlig ventilasjon på de gamle bildene. Det kan ha vært lufteslisser oppunder benkene. Legg merke til at plata til venstre er fellt over rørene til radiatoren. Mellom rørene står et udefinerbart objekt. Vi tror dette er en kile som er satt ned for å hindre at rørene lager sjenerende ulyder ved å dirre mot kasseveggene.

Vi har laget følgende prinsippskisser til oppbygning av livbeltekassene.

Ei blanding av tegning og fotogrammetrimodell. Vi ser hvordan radiatorrørene ligger langs skutesida innerst i kassene. Dette har vi tenkt å utnytte til å lage luftsirkulasjon i kassene.

"Gjerdet" av lister innerst i kassene skal forhindre at redningsvestene i kassen blir liggende mot radiatorrørene, og evt. ta skade av det.

Utsparingene i kryssfineren rundt radiatorrørene gjør vi noe større enn nødvendig, slik at luft kan sive inn i kassene. De varme radiatorrørene vil sørge for at lufta inni kassene vil stige opp og gjennom "gjerdet". Spikerslagene og kryssfinerplatene får lufteslisser oppunder benkene slik at lufta slipper ut.

Lufteslissene blir ikke synlige før man bøyer seg ned på setenivå.

Får å få adgang ned i kassene må det lages huller i benkeplata.

Seteplata, som skal oppå kassa, har et overheng på omlag 40 cm. utenfor stolpen. For å bevare tilstrekkelig styrke i seteplata har vi lagt et spikerslag lengre inn, som benkeplata skrues til.

Lokkene sages ut av benkeplata før spikerslagene under monteres, og utsparinger for å få løftet ut lokkene sages til. Lokkene hviler på spikerslagene.