mandag 7. oktober 2019

Motoren

I manualen finner vi følgende generelle beskrivelse av Wichmann ACA motorene:

"Wichmann diesel motor type ACA er en totakt ventilløs dieselmotor med roterende spyleluftpumpe. Den er bygget som blokkmotor med løse sylinderforinger. Sylinderforingene har egen kjølekappe. Sylinderblokken er festet direkte til bunnrammen med gjennomgående stagbolter. Sylinderblokken, samt den øverste delen av veivhuset, tjener som luftreceiver. Spyleluftpumpene er roterende såkalte "Roots" blåsere. De er montert på veivhuset på babord side. Ved type 3ACA blir spyleluftpumpen drevet ved hjelp av kjedetrekk. De øvrige har kilereimdrift.

Stemplene er oljekjølte. Kjøleoljen blir tilført stemplene gjennom boringer i veivakselen og veivstaken. 

Alle motorene av typen ACA har hydraulisk styrt kopling og vripropell som standard utstyr. Servomotoren for vripropellen, samt kopling og trustlager, er innebygget i motorens akterkant. Motorens dreieretning er venstregående, sett fra propellsiden. 

Type ACA blir bygget som normalladet og som turboladet motor.Når motoren er turboladet får den typebetegnelsen ACAT."

Grytøymotoren etter litt stell.
Aktenfra styrbord side.
Nr: 4729. Type: 3ACA. Hk: 300. Omdr/min: 350. År: 1960.
Motoren i Grytøy er en Wichmann 3ACA. Denne ble levert fra Wichmann i 1960, og var da den 28.ende i rekken av 3ACA-motorer levert fra Wichmann. Dette ifølge et Skipsregister fra Wichmann over leverte motorer av typene AC, ACA, ACAT, DC, DCT, DMG og AX. Registeret var ajourført frem til 1. aug 1973. Registeret viser 73 motorer levert av denne typen, og var sortert etter fartøynavn. Vi har her sortert lista etter motornummer, og uthevet Grytøy. Klikk på bildet for å se større versjon.

Dersom en forholder seg til motornummer var Wichmannen den 28.ende 3ACA levert fra fabrikken.
Et snitt fra manualene til Wichmann ACA. Legg merke til lagersåler mot veivtapp.
Vi har selvfølgelig møtt på litt hodebry også med denne motoren. Veivtappene på denne er omlag 180mm Ø, mens karene i Norsk Veteranmotor A/S mener at ACA'en hadde 200mm Ø på tappene. De sier det kanskje er en "overgangsmotor". Når Grytøymotoren ble bygget hadde Wichmann imidlertid bygget ACA-motorer i ti år, og dette var nr. 28 i rekka av de tresylindrede. Vi har dessverre ikke tegninger på motoren, men illustrasjoner fra manualene lar oss ta noen mål.

Ifølge illustrasjoner i manualen ser veivtappene ut til å være omlag 180mm Ø.
I manualene ser en også illustrasjoner av stempelstengene og innfesting av lagrene til disse. Detaljene stemmer dårlig med de samme delene på Grytøymotoren.

Stempelstengene på Grytøymotoren er runde med holder for øvre lagerskål integrert i stanga.

Demontering

Om våren 2017 begynte vi demonteringa av motoren ombord i Grytøy. Etter å ha demontert svinghjul, potte, blåser, topper, stempler og diverse tilkoblinger, ble motoren dratt frem i lasterommet. Her ble den videre demontert i passelige "kokstykker" og løftet ut del for del.
Motoren ble drattt frem i lasterommet.
Under romluka ble motoren videre demontert.
Forsvaret hjalp oss med løftene.
Det største løftet var bunnramma, veivakslingen og stativet.
Svinghjul, bolter og eksospotte.
Stativet.
Bunnramme og veivaksling med skinker.
Sylinderblokka. I bakgrunnen ser vi blåseren.
Akterenden av stativet hvor punpene sitter.
Bunnramme og veivaksling med skinker.
Propellbladene og deler av bosset.
Rengjøring av topper.
Tidligere reparasjoner. Sømmen ligner på "Lock n' stitch"-systemet som vi også bruker.
Merkene fra Norske Veritas er ikke like gamle som motoren ellers, og er muligens gjort ved første klassing av motoren ombord i fartøyet.
Merkninga går igjen på samtlige topper og sylinderforinger.





Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar