Nedre salong.

Den nedre salongen stemmer dårlig med tegningene fra Vaagland. Denne er tegnet med et rett skott i akterkant og flere sittegrupper enn det faktisk er.

Tegning fra Vaagland. Overflatebehandling på bjelker og sb-side av trapp, samt el-opplegg for lys her på samme kurs som salongen, viser at det tidligere sannsynligvis har vært ei sittegruppe fremst på styrbordside slik illustrasjonen viser.

Fartøyet hadde opprinnelig en tosylindret Brunvoll. Omlag 1961 ble denne skiftet til en Wichmann 3ACA. Disse motorene er relativt like i sine ytre mål.

Illustrasjonen viser typen motor som opprinnelig stod i Grytøy.

I 1960 leverte Wichmann en 3ACA til Grytøy.

Den opprinnelige Brunvoll-motoren var imidlertid ikke så volumiøs i akterkant som den nyere Wichmannen, og det gikk sannsynligvis fint an å få tilgang til kobling/omstyring med den originale innredninga. Imidlertid er de nåværede akselflensene og koblingshus/omstyring så store at dette har gått på bekostning av salongen å få tilgang rundt motoren. Det er satt inn et sjøvannsfilter og arbeidsbenk i det utvidede området i maskinrommet. Wichmannen har muligens hatt behov for større startluftflasker, disse og en hjelpemotor er montert i maskinrommet på sb-side foran dieseltanken. Vi mistenker at arbeidsbenken opprinnelig stod der, da det har vært lysventil i skutesida der.

Sannsynligvis i forbindelse med monteringa av Wichmann-motoren ble akterskottet på sb-side i motorrommet flyttet til slik det er markert med rødt inn mot trappevangen. Markert i blått ser vi arbeidsbenken og sjøvannsfilteret i den da nye delen av maskinrommet.

Salongen ble ikke bygget med rett skott i akterkant, men med buet slik det vises med den røde buen til venstre i illustrasjonen ovenfor, og ei rund sittegruppe akterut. Originale overflater i salongen har en grønn grunnfarge, og er delt med brysting. Nede er flatene i en mørkere grunnfarge NCS S 2010-G90Y som er gitt tekstur med svamp eller fille, mens panelene opp mot himlinga har en lysere grunnfarge; «Light Ivory RAL 1015», og er dekorert med mønsterrull i fargen NCS S2020-Y30R. Ved skraping av fargetrapp på panelene på det buede akterskottet viser det seg at overflatebehandlinga er lik rundt hele salongen, bortsett fra trappa og fremskottet på sb-side.

Et gammelt bilde fra den buede sittegruppa akterut i salongen. Panelene i bakkant er dekorert med mønsterrull.

Grytøy - Dørk salong nede av Nordnorsk Fartøyvernsenter og Båtmuseum på Sketchfab

Når fartøyet ankom Gratangen var det gjort store endringer i salongen nede. Den var gjort om til soverom, og et skott var satt opp på tvers slik at man fikk en egen lugar i akterkant med flere køyeplasser og håndvask. Under rivinga av disse ombyggingene ble det tatt flere runder med fotogrammetri etterhvert som nye spor ble avdekket. I modellen ovenfor ser vi flere av disse. Disse modellene har gjort oss i stand til å se nøyaktig hvor ting har vært plassert. Når originale deler av innreninga så dukket opp ble vi i stand til å gjenskape denne virtuelt.

Vi er fortsatt usikre på hvilken type flater det var på toppen av kassene som følger skutesidene.

Etter at illustrasjonene ble laget har vi funnet at bordene var omlag 40 cm kortere.

Skottet i forkant sb-side er uoriginalt. Opprinnelig var det ei sittegruppe til forover i dette hjørnet som også hadde egen lysventil. Ryggputa som hørte til på setet bak stolpen på bildet fulgte med blant innredningsdelene vi fikk fra tidligere eiere. Den må således forsatt ha vært montert på seteryggen når de rev innredninga.

Blant originaldelene fra innredninga i ner-salongen var det syv seterygger som ikke hørte til i buen akterut. Disse har de originale trekkene, og den originale stoppinga som er sydd fast til huntonittplater i ramma. Ettersom det bare var seks slike seterygger som fortsatt var i bruk, må den syvende ha tilhørt i sittegruppa som forsvant da det nye skottet ble montert, altså på baksiden av setet vi ser i bildet ovenfor. Spor på skottet viser også at setet ikke ble fjernet. Rommet mellom seteryggen og skottet har nok blitt brukt til plassering av bagasje. Spor etter hattehylle vitner også om dette.

Eksempler på overflatebehandling fra nersalongen. Over trappevangen ser vi grønnfargen som også var på brystinga i salongen. Dette ser vi også på deler av innredninga vi har motatt fra tidligere eiere. Til venstre ser vi overflaten på panelene som strekker seg fra brysting og opp til himlinga.

Gjenoppbygging

Vi er nå kommet til stadiet hvor innredninga skal gjenoppbygges. Fotogrammetrimodellene gir oss gode referansepunkter for plasseringer. Arbeidet består imidlertid også av å forstå hvordan handverkene har tenkt når de bygde den opprinnelig. For å få fine buer har de sannsynligvis brukt sirkelslag med ulik radius.

Her er fotogrammetrimodellen av salongen sett ovenfra uten perspektivforvrengning (parallellprojeksjon). Akterskottet følger et sirkelslag.

De andre buene i sittegruppa akterut følger også sirkelslag. Den virtuelle visninga gjør det enkelt å finne hvor senter for disse slagene er.

Fotogrammetrimodellen forfra. Spor på skottene viser vinkelen på veggene i kassene som skal bygges langs skutesidene.

Vi har måttet fjerne gulvbelegget i salongen for å få tilgang i.f.m. andre gjøremål. Garnering står imidlertid fortsatt, og vil bli brukt som referansepunkt når kassene skal bygges. Den gule linja på bildet viser hvor nerkant av kassen møter garneringa.

Plassering av sirkelslagene med senterlinje og stolper s

Obs: De loddrette strekene er parallelle med jernstolpene foran den runde sittegruppa akterut. De er altså ikke perpendikulære på senterlinja - dette er gjort av praktiske hensyn og etter avtale med handverker som skal bygge opp kassene. Målene viser avstand fra definert senterlinje og ut til punkt hvor kassene tangerer garneringa. I sittegruppa akterut markerer målene avstand fra senterlinje og ut til punkt hvor seterygg tangerer setet. Fortsatt synlige spor etter spikerslag i garnering kan finnes ved hjelp av målene, og prioriteres i vurdering av plassering

Linja mellom jernstolpene er også utgangspunkt i denne illustrasjonen. Her har vi satt ut høydene på kassene langs skutesidene fra dørknivået. Høydene er til toppen av spikerslaget, så kommer kledning og overflate i huntonitt.

Omtrentlige mål fra underkant av bjelker til overflate på kasse. Babord side.

Omtrentlige mål fra underkant av bjelker til overflate på kasse. Styrbord side.